Ærbødighet for templet
Siste-dagers-hellige unge i Syd-Afrika vet at Herrens hus fortjener deres største respekt.
Naledi Mqokozo har kommet til tempelområdet siden hun var liten. Og nå som hun er eldre og ofte i templet, kan man si at templet er en del av henne – i hennes hjerte og tanker. «Jeg har et bilde av Johannesburg tempel på rommet mitt,» sier Naledi, 17. «Jeg hengte bildet på veggen for at jeg alltid kan ha rene tanker og få hjelp til å ha Ånden tilstede.»
Det regner litt denne morgenen i Johannesburg i Syd-Afrika. Men regnet har ikke dempet det gode humøret til Naledi og de andre unge fra Ennerdale gren, Johannesburg Syd-Afrika stav, som har kommet til templet for å utføre dåp for de døde. Naledi er her fordi hun «ønsket å se templet igjen og oppleve Herrens ånd». For Naledi er ikke en dag i templet en vanlig dag. «Dette er en spesiell anledning og en spesiell stund,» sier hun, «så vi skulle kle oss og oppføre oss på en spesiell måte.»
Naledi forstår at templet er et hellig sted: «Vi skulle være svært ærbødige i templet, for det er Guds hus, og Den hellige ånd oppholder seg der. Så vi skulle forberede oss og oppføre oss pent og være svært rene og ærbødige.»
Helliget Herren
Templer er i bokstavelig forstand Herrens hus. Følgende ord er faktisk inngravert på hvert tempel: «Herrens hus, helliget Herren.» De er de helligste steder for gudsdyrkelse på jorden. Fordi templet er hellig og arbeidet som utføres der, er hellig, må alle som kommer til templet, være rene og verdige. I en åpenbaring til profeten Joseph Smith lovet Frelseren:
«Og såfremt mitt folk bygger et hus til meg i Herrens navn og ikke lar noe urent komme inn der … skal min herlighet hvile over det,
ja, og mitt nærvær skal være der, for jeg vil komme inn der, og alle de rene av hjertet som kommer inn der, skal se Gud» (L&p 97:15-16).
Betyr dette at alle som kommer til templet, vil se Gud? Eldste David B. Haight (1906-2004) i De tolv apostlers quorum forklarte:
«Det er sant at noen virkelig har sett Frelseren, men når man går til ordboken, ser man at det finnes mange betydninger av ordet se, som å lære ham å kjenne, ane ham, gjenkjenne ham og hans verk, oppfatte hans betydning eller forstå ham.
Slik guddommelig opplysning og slike velsignelser er tilgjengelige for enhver.»1
Louis Groenewald, president for Johannesburg tempel, sier at Kirkens ungdom kan vente å lære mer om Frelseren og mer om seg selv i disse hellige bygningene. «Templet sørger ikke bare for en hellig anledning til å utføre arbeid for de døde,» sier han. «Det bidrar også til å forberede våre unge til å få et rikt liv her i livet og i det neste.» Velsignelsene ved å tjene i templet er mange.
Fire store velsignelser
For det første, sier president Groenewald, vil de unge som kommer til templet, få det privilegium å komme nærmere sin Fader i himmelen og Frelseren i hans hus. Det var dette eldste Haight talte om da han sa at templet er et sted der man lærer Herren å kjenne.
For det annet gir det anledning til å tjene uselvisk. President Groenewald sier at denne slags tjeneste «er grunnlaget for nestekjærlighet og Kristi ånd». Han sier videre: «De unge vil forhåpentlig få mange anledninger til å komme hit for å utføre dåp for de døde, og deretter vil dette til slutt føre til at de mottar sin egen begavelse og hellige beseglinger. Disse ordinansene åpner for ubegrensede velsignelser i evigheten.»
Tempelordinanser er den tredje store velsignelse som president Groenewald trekker frem: «Uten disse ordinansene kan vi ikke oppnå livets fylde eller opphøyelse.» Begavelsen og celestialt ekteskap er to av disse ordinansene. Begavelsen består av en rekke instruksjoner og innbefatter pakter, eller løfter, som vi inngår om å leve rettferdig og følge Frelserens læresetninger. Celestialt ekteskap er tempelordinansen som besegler mann og hustru og deres barn for evig.
Og for det fjerde, «templet knytter alt sammen», forklarer president Groenewald. Han sier at alt de unge lærer i Kirken, blir underbygget og bragt sammen i templet. Og alle disse læresetningene er basert på Jesu Kristi forsoning og frelsesplanen. I templet «blir evangeliet en stor, helhetlig opplevelse».
Templets fred
«Dette er Herrens hus, så vi må vise respekt og føle fred,» sier Vincent Maiete, 17, fra Ridgeway menighet. Vincent kom til templet tidlig på morgenen sammen med andre unge fra sin menighet, blant annet Roxanne Cockrell, Jimmy Plaatjies og Kyle Zeeman.
Roxanne, 14, sier: «Jeg valgte å komme til templet istedenfor å sove.» Men det var verd å stå tidlig opp. Hun er glad hun valgte å utføre dåp for de døde sammen med sine venner. «Jeg hjalp mennesker. Det var en god opplevelse.»
Kyle, 17, ser seg om på det vakre tempelområdet. Alt er litt fuktig etter morgenregnet. «Det er en ro her som man ikke føler noe annet sted,» sier han. «Noen ganger må man ofre litt for å komme hit, men det er godt å komme. Jeg ønsker å gifte meg i templet.»
«Å ha et tempel her i Syd-Afrika betyr mye,» sier Jimmy, 20. «Vi kan utføre disse spesielle ordinansene og bli døpt for familiemedlemmer som er døde. Det er en stor velsignelse for oss. Ånden er sterk, spesielt når vi er inne i templet. Selv når vi er utenfor, kan vi føle freden.»
Kledd for respekt
Palesa Mqokozo, 14, fra Ennerdale gren, har alltid på seg sitt peneste tøy når hun kommer til templet. «Jeg kler meg slik av respekt for vår himmelske Fader,» forklarer hun. Denne respekten skyldes det hun føler når hun kommer til templet. «Når man går inn i Herrens hus, føler man ingen fristelse, og man vet at alt er riktig her. Man vil ikke gjøre noe galt.»
President Groenewald smiler og sier: «De unge kommer til templet riktig antrukket. Hva er riktig antrekk? Det er det pene søndagstøyet ditt.» Det er de klærne man ville ha på seg på nadverdsmøtet. «Antrekket skulle være pent, passende for søndagen, det beste de har,» sier han. «Det er normen.»
Henry Mkhonza, 18, også fra Ennerdale gren, står med foldede hender mens han snakker om templet. Henry ser ut som en misjonær – et kall han har forberedt seg til i lang tid. «Ærbødighet er det folk ser – av måten man kler seg på, måten man oppfører seg på. Det sier mye om hvem man er,» forklarer han. «Hvis man viser ærbødighet ved måten man kler seg på, trenger man faktisk ikke si så mye. Folk kan på grunnlag av dette se hva som er viktig for deg.»
«Det er viktig hvordan vi kler oss,» samstemmer Stephanie Madhav, 16, fra Ennerdale gren, «for templet er så praktfullt. Det er Herrens hus, og derfor kler vi oss som om vi var i Herrens nærhet.»
Det disse unge har forstått, er at riktig antrekk og det å være velstelt viser deres respekt og ærbødighet. «Alt blir et symbol på en stor arv,» sier president Groenewald. «Det dreier seg for eksempel ikke om den hvite skjorten, det dreier seg egentlig om symbolet på renhet. De som ikke har en klar forståelse, ser på symbolet som det viktige. En hvit skjorte er ganske enkelt et symbol på renhet. Det dreier seg ikke om mote eller stil. Det dreier seg om at jeg viser utvendig at jeg i mitt hjerte og sinn ønsker å følge de levende profeter.»
Forberedt til fremtiden
Fred i hjerte og sinn, glede ved å tjene og selvtillit er tydelig å se i ansiktene til disse unge menn og kvinner fra Johannesburg. Fordi de har en sterk oppfatning av templets hellige natur og velsignelsene som er tilgjengelige i disse hellige bygningene, er de forbilder på rettferdighet for andre.
Templets velsignelser gjør seg gjeldende i livet til de unge i Syd-Afrika, nøyaktig slik president Groenewald lovet. «De unge viser at de har valgt å være forenet som søstre og brødre,» sier han. «De får større selvtillit med hensyn til å gå ut og arbeide for Herren. Denne følelsen vil bære dem gjennom tykt og tynt. Ja, i templet forbereder Herren de unge for deres fremtid.»
«Benytt anledningen til å bli døpt på vegne av de døde. Og la så denne hellige erfaringen bli et ankerfeste i livet, så dere til enhver tid og under alle omstendigheter innretter dere slik at dere, når tiden er inne, kan sikre dere et spesielt og begrenset kredittkort fra Herren, ja, en anbefaling til hans hellige hus, for der å nyte godt av alle dets velsignelser og privilegier.»
President Gordon B. Hinckley: «Hold templet hellig», Lys over Norge, juli 1990, s. 46.