Høy til krybben
Etter hvert som våre barn begynte å bli klar over det som foregikk utenfor hjemmets beskyttende vegger, kom julen til å dreie seg mer og mer om julenissen og glitter og stas. Etter hvert som denne spenningen og forventningen vokste, virket det som vår Frelsers fødsel fjernet seg mer og mer fra våre tanker. Min mann, Bob, og jeg prøvde å bringe julens sanne ånd tilbake til vår feiring på måter som var meningsfylte for hele familien. Ett år innførte vi en tradisjon som har fungert godt for oss og som har gitt oss meningsfylte julehøytider i mange år.
Til den første uken i desember valgte vi en familiens hjemmeaftenleksjon som handlet om å yte tjeneste som en måte å feire julehøytiden på. Vi laget en krybbe av papp og skaffet en eske full av høy. Hver gang et familiemedlem gjorde en tjeneste, la vi et høystrå i krybben. Barna prøvde ivrig å utføre meningsfylte gode gjerninger som de kunne få et strå til Jesusbarnets krybbe for, og krybben ble helt full tre ganger det året.
Bob kom over en gammeldags lykt blant den utstilte julepynten i en forretning. Han kjøpte den, og den ga oss inspirasjon til høydepunktet for vår religiøse feiring. Etter familieselskapet og middagen på julaften, gjorde barna seg klar for sengen og samlet seg i det største soverommet ovenpå, et stykke unna julekrybben i stuen. Vi slukket alle lysene i huset og forklarte barna at vi skulle ta en pilegrimsreise for å se den nyfødte kongenes Konge. Vi forberedte oss til reisen ved å synge tradisjonelle julesanger og gikk så til stuen mens vi sang «O kom, alle sjeler». Bob viste vei og holdt lykten med det blafrende lyset for å lyse opp for oss.
Da vi kom til den lille stallen, satte vi oss stille ned og sang noen flere julesanger. Så overrakte vi Jesusbarnet krybben. Den var fylt av strå som representerte kjærlighetsgaver vi hadde gitt gjennom måneden. Alle som ønsket det, ga uttrykk for sin kjærlighet til Frelseren. Herrens ånd var i vårt hjem og våre hjerter den kvelden. Barna gikk stille og rolig til sengs – fremdeles spent på neste morgen, men også fylt av kjærlighet til og takknemlighet for Kristus- barnet, hvis fødsel vi feiret.
Hvert år når vi blir involvert i de hektiske juleforberedelsene, føler vi fred fordi vi vet at det materielle vil få mindre betydning, i hvert fall i noen grad, med noen øyeblikks meningsfylt tilbedelse. Selv mens barna gleder seg aller mest til juledagsmorgen, ser de frem til den spesielle stunden vi har hver julaften sammen med den nyfødte Kongen.
Sue Jones er medlem av Bountiful 31. menighet, Bountiful Utah stav.