Det effektive eldstenes quorum
Den fjerde artikkelen i en serie om prestedømsquorumer og deres formål.
Vi leser i nyere hellig skrift at prestedømsbærere skal «bringe Sion tilbake» slik Jesaja profeterte (L&p 113:8, se Jesaja 52:1, 8). Nyere hellig skrift viser også at eldster skal være «fastboende tjenere» (L&p 124:137). Dette betyr at stavspresidenter og biskoper regner med sterke eldstenes quorumer i arbeidet med å utføre Kirkens misjon – å innby alle til å komme til Kristus og bli fullkommengjort i ham – ved å forkynne evangeliet, fullkommengjøre de hellige og forløse de døde.
Å bygge opp et sterkt quorum er forbundet med store utfordringer. Quorumet forandrer seg hele tiden. Sannsynligvis er det ikke et tilstrekkelig antall aktive medlemmer til å dekke oppdragene som hjemmelærere. Voksne mannlige konvertitter flytter ofte eller kan ikke oppspores. Ofte er det flere vordende eldster enn aktive eldster. Trofaste eldster reiser ofte eller flytter på grunn av arbeid eller utdannelse. Noen blir kalt til høyprester eller får viktige oppdrag utenfor quorumet. Så spørsmålet lyder: Hvordan vokser et eldstenes quorum som er i stadig forandring, i styrke?
President Stephen L Richards (1879-1959), førsterådgiver i Det første presidentskap, sa: «Et quorum er tre ting: for det første, en klasse; for det annet, et brorskap; og for det tredje, en tjenesteenhet. I quorumet lærer mennene som bærer prestedømmet, evangeliets prinsipper, etablerer ekte brorskap og fremmer Kristi verk. Det er en Gud-gitt forening som de har mer varig nytte av enn av noen annen brorskapsorganisasjon i vårt samfunn. Dens primære formål er å oppmuntre og beskytte den enkelte.»1
Ifølge president Richards’ definisjon er måten å bygge opp et sterkt quorum på:
-
Å styrke brorskapsbåndet mellom alle quorumsmedlemmer.
-
Å lære grunnleggende læresetninger og prestedømsplikter.
-
Å utføre tjenesteoppdrag som involverer hele quorumet.
Her følger noen praktiske forslag til hvordan man kan utføre disse aktivitetene for å styrke quorumet:
1. Å styrke brorskapsbåndene mellom alle quorumsmedlemmer
Inkluder alle medlemmer som tilhører quorumet. Ingen skulle ekskluderes, uansett omstendigheter. President Boyd K. Packer, fungerende president for De tolv apostlers quorum, har sagt: «Han [quorumsmedlemmet] kan miste interessen for quorumet, men quorumet må aldri miste interessen for ham. Quorumet er alltid og uavbrutt ansvarlig for hvert enkelt quorumsmedlem. Å ignorere et inaktivt medlem, å miste interesse for og bryte kontakten med ham er [å avskjære] ham fra de rettigheter han har som prestedømsbærer.»2
Besøk. Besøk. Besøk. Eldstenes quorumspresidentskaper rundt i verden sier at deres personlige besøk har varig virkning med hensyn til å bringe alle medlemmer inn i brorskapet i quorumet. Besøkene har best virkning når de blir oppfattet som utslag av sant vennskap og ekte interesse. Ofte blir det gitt en oppfordring om å delta aktivt i quorumet, og hjemmet blir velsignet ved at man kneler i bønn.
Gi hvert medlem en oppgave. President Gordon B. Hinckley har understreket: «Ethvert quorum må være et arbeidende brorskap for alle medlemmer om dets formål skal kunne bli realisert.»3 Dette stemmer helt med hans formaning om at enhver ny konvertitt (og ethvert quorumsmedlem) trenger en ansvarsoppgave. Ethvert medlem trenger stadig den åndelige næring som er en følge av følelsen av å tjene noen som er i nød.
2. Å lære grunnleggende læresetninger og prestedømsplikter
Lær av dem som leder. En eldstenes quorumspresident skulle fortelle quorumsmedlemmene det han lærer. Gjennom uken kan Åndens tilkjennegivelser komme til hans sinn og hjerte. Han skulle skrive dem ned. Når han er sammen med stavspresidentskapet, biskopsrådet, det tildelte høyrådsmedlem, eller når han er på lederskapsmøter, kan han spørre seg selv: «Hva lærer jeg her som jeg skulle undervise mine brødre i quorumet om?» Hvis han tar notater og renskriver dem, vil det melde seg anledninger til å dele dem med de andre på quorumsmøter, i intervjuer eller når han gir spesielle råd.
Skriftene sier at det er eldstenes quorumspresidents oppgave «å sitte i råd med dem [quorumsmedlemmene] og … å undervise dem i henhold til paktene» (L&p 107:89, se også L&p 20:38-45). Å sitte i råd kan gjøres privat ved hjemmebesøk eller regelmessige intervjuer, eller det kan gjøres samlet som gruppe med hele quorumet.
Lær av dem som underviser. Å ha quorumsmedlemmenes interesse og ha dem tilstede er delvis en funksjon av effektiv undervisning og læring. Mange vil komme av respekt for sine pakter, mens andre vil bestemme seg for å delta på grunnlag av det de mener er verdifullt i leksjonene. Lærere skulle forberede seg og presentere leksjoner med medlemmenes behov og engasjement i tankene. Lærere skulle også undervise med åndelig autoritet og veiledning, slik det forklares i Lære og pakter kapittel 50 (se v. 10-25). «Derfor, den som taler [ved Ånden] og den som mottar [ved Ånden], forstår hverandre, og begge blir oppbygget og fryder seg sammen» (L&p 50:22).
3. Å utføre tjenesteoppdrag som involverer hele quorumet
Bygg opp timelig selvhjulpenhet blant quorumsmedlemmene. President J. Reuben Clark jr. (1871-1961), førsterådgiver i Det første presidentskap, sa at en «biskop må betrakte enhver trengende person som et midlertidig problem og hjelpe ham inntil han kan hjelpe seg selv. Prestedømmet [quorumet] må betrakte sine trengende brødre som et vedvarende problem inntil ikke bare de trengendes timelige behov er dekket, men også deres åndelige. Som et konkret eksempel: En biskop gir hjelp mens en fagmann eller en håndverker er arbeidsledig. Et prestedømsquorum setter ham i arbeid og påser at han kommer videre, inntil han klarer seg selv og er aktiv i sine prestedømsplikter.»4
Opprett et gjennomførbart hjemmelærersystem. Eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum ga verdifull veiledning under det verdensomspennende lederskapsmøtet 11. januar 2003. Han talte om små enheter i Kirken. Veiledningen passer også der det er bare en liten hjemmelærergruppe. Man skulle tildele aktive hjemmelærere etter behov og først og fremst fokusere på nye konvertitter. Man klarer kanskje ikke å ha full dekning en tid. Eldste Perrys ord lød: «Hvis dere som prestedømsledere bare hjelper medlemmene å holde sine pakter med Herren, har dere i stor grad gjort det som forventes av dere.»5
Kanskje president Spencer W. Kimball (1895-1985) definerte kjernen i hjemmelærervirksomheten best da han sa: «Tidsånden er verdslighet… Men Herren har tilbudt et gammelt program i ny forkledning, og det gir løfter om at verden vil vende tilbake til en sunn livsstil, til virkelig familieliv, til familiens innbyrdes samhørighet. Det går ut på å la far igjen få sin rettmessige plass som familiens overhode, å bringe mor hjem fra det sosiale liv og yrkeskarriere, og ikke la barna bruke all sin tid på lek og moro. Hjemmelærerprogrammet med dets viktigste aktivitet, familiens hjemmeaften, vil nøytralisere de dårlige virkningene hvis folk bare vil anvende botemidlet.»6
Dette er bare noen få forslag som kan hjelpe eldstene med å bygge opp et sterkt quorum. Vi er rikelig velsignet som får vedvarende veiledning fra levende apostler og profeter. President Boyd K. Packer har talt om svarene vi finner i Kirkens håndbøker, Skriftene, tidligere veiledning fra levende profeter og nøkler og rettigheter til kontinuerlig, personlig åpenbaring.7 Vi foredler våre kall og også vår personlige åndelige utvikling når vi fortsetter å lære og anvende læresetningene fra levende profeter og våre lokale ledere.
Vi berømmer eldstenes quorumer for det store arbeid de gjør for å «bringe Sion tilbake», og derved oppfyller en profeti når det gjelder å forberede de hellige til å komme til Kristus og sin Gud. Måtte Gud velsigne dem rikelig i deres innsats.
OM PRESTEDØMS-QUORUMER
«Det vil bli en fantastisk dag, brødre, … når våre prestedøms-quorumer blir en kilde til styrke for alle som tilhører dem, når enhver slik mann på en naturlig måte vil være i stand til å si: “Jeg er medlem av et prestedømsquorum i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg er rede til å hjelpe mine brødre med alle deres behov, og jeg stoler på at også de står klar til å hjelpe meg med mine. Ved å arbeide sammen skal vi vokse åndelig som Guds paktssønner. Ved å arbeide sammen kan vi uten forlegenhet og uten frykt stå imot enhver motgangsvind som måtte blåse, det være seg av økonomisk, sosial eller åndelig art.”»
President Gordon B. Hinckley: «Prestedømsquorumenes ansvar for velferd», Lys over Norge, apr. 1978, s. 121-122.
TAKKNEMLIGHET FOR ET ELDSTENES QUORUM
Min far ble medlem av Kirken da han var i følge med min mor. Han ble ordinert til eldste og var aktiv en kort periode før han sluttet å komme til kirken.
Han hadde ingen direkte kontakt med Kirken på omkring 50 år. Han hadde flyttet mange ganger. Og så, da han var 82 og bodde alene i det sydlige California og hadde sviktende helse, banket to menn på hans dør en søndag morgen. De sa: «Vi kommer for å ta deg med til prestedømsmøtet.»
Han var så takknemlig for at noen gjorde en anstrengelse for å bli kjent med ham. Disse mennene tok min far med til kirken – noe hans tre aktive sønner aldri klarte, unntatt ved spesielle anledninger. De var gode eksempler på hvordan medlemmer av prestedømsquorumer skulle oppsøke personer som trenger det. Min familie vil for evig være takk-nemlig overfor mennene i dette quorumet.
Eldste Dale E. Miller i De sytti.