STYRK FAMILIEN
BLI MANGE OG FYLL JORDEN
En serie som gir innsikt når du studerer og bruker «Familien – En erklæring til verden».
«Den første befaling Gud ga til Adam og Eva, gjaldt deres mulighet, som mann og hustru, til å bli foreldre. Vi erklærer at Guds befaling til sine barn om å bli mange og fylle jorden fortsatt står ved makt.»1
Barn blir mindre verdsatt
President James E. Faust, annenrådgiver i Det første presidentskap, snakket om «den endrede holdningen til formålet med ekteskapet. Stadig flere unge mennesker betrakter ekteskapet “som et parforhold som har til hensikt å dekke voksnes følelsesmessige behov, istedenfor en institusjon for oppfostring av barn”. …
Nok en alarmerende utfordring for familien,» sa president Faust, «er at barn blir mindre verdsatt. I mange områder av verden fødes færre barn. Abort må vel være det sikreste tegn på at et par ikke ønsker barn. Rundt en fjerdedel av alle svangerskap over hele verden avbrytes med abort.»2
En nedbrytende praksis
Abort er et tveegget sverd. Slik praksis oppfordrer ikke bare til selviskhet og til tilfeldig bruk av formeringskraften, men denne utbredte praksis gjør det ofte også vanskeligere for gifte par som ikke er i stand til å få egne barn, å adoptere barn.
I 1991 utstedte Det første presidentskap en omfattende erklæring om abort. Selv om de erkjente at det finnes visse «sjeldne tilfeller der abort kan rettferdiggjøres», understreket de at «disse ikke automatisk berettiger til abort», og rådet «folk overalt til å vende seg fra denne nedbrytende praksis som er en følge av personlige eller sosiale bekvemmelighetshensyn».3
Å sette barn til verden er i sannhet ikke bekvemt. Oftest innebærer det fysisk smerte etterfulgt av store ofre og uselviskhet. Men velsignelsene som ledsager det å holde Guds bud med hensyn til å oppdra barn, er noen av de skjønneste velsignelser han gir oss. Foreldrerollen er på mange måter faktisk en forsmak på guderang.
Barn født utenfor ekteskap
Hvor viktig budet om å bli mange og fylle jorden enn er, har Herren gjort det klart at vi må vise vår lydighet kun innen ekteskapets ramme. Det er tallrike grunner til dette, men to av de mest betydningsfulle er å motvirke seksuell umoral og sørge for stabile og sunne familieforhold for barn.
I de fleste samfunn har det å føde barn utenfor ekteskap tradisjonelt blitt betraktet som en vanære og skam. Men i dagens verden, der godt kalles ondt og ondt godt (se Jesaja 5:20), har skammen ved å føde barn utenfor ekteskap i stor grad forsvunnet. Denne praksis er ikke bare en synd i himmelens øyne, men forskere har også oppdaget at fødsel utenfor ekteskap medfører mer risiko for barnet. For eksempel, sammenlignet med barn som har gifte foreldre, er det større sannsynlighet for at barn født utenfor ekteskap skal dø i krybbedød, dø av en skade eller bli ungdomsforbrytere.
Barn med ugifte foreldre som blir adoptert bort, klarer seg betydelig bedre enn barn som ikke blir adoptert. De opplever færre lærevanskeligheter, får seg bedre yrker, og det er mindre sannsynlig at de må få økonomisk hjelp fra det offentlige som voksne4. Det er tydelig at å sette barn til verden og oppdra dem på Herrens måte medfører åndelige og timelige velsignelser.
Fyll jorden
Etter at Herren hadde befalt Adam og Eva å være «fruktbare og bli mange», befalte han dem å fylle jorden og legge den under seg (se 1. Mosebok 1:28). I mange år har vi hørt advarsler om overbefolkning og de fryktelige konsekvenser det kan medføre. Selv om noen områder av verden opplever en negativ virkning av ekstrem befolkningstetthet, beveger verden seg som et hele faktisk i motsatt retning. Faktisk indikerer forskning at innen år 2040 vil verdens befolkning ha nådd toppen og begynne å avta.5
Et mer relevant tema enn befolkningstetthet er trolig hvordan vi bruker ressursene Gud har gitt oss for å livnære folk nå og i fremtiden. «For jorden er rik,» sa han, «og det er tilstrekkelig, ja, i overflod… Derfor, hvis noen tar av den overflod som jeg har skapt, og ikke gir sin del ifølge evangeliets lov til de fattige og trengende, skal han med de ugudelige slå sine øyne opp i helvete og være i pine.» (L&p 104:17-18.) «Barnefødsler er ingen hindring for menneskenes lykke, heller ikke årsaken til fattigdom og sult,» sa eldste Henry B. Eyring i De tolv apostlers quorum. «Årsaken er at menneskene ikke gjør med jorden det Gud kunne lære dem å gjøre hvis de bare ville be om det og så rette seg etter det.»6