Jeg lyttet ikke
Da jeg var rundt 17 år gammel, møtte jeg en dag min fetter for å gå på kino på den andre kanten av byen. Etterpå foreslo min fetter at jeg skulle overnatte hos ham, men jeg avslo fordi jeg ønsket å dra hjem.
Det var ingen gatelys, så jeg begynte å gå hjemover i mørket. På denne tiden var jeg ikke særlig modig. Så for å redusere frykten noe, begynte jeg å synge svakt mens jeg gikk. Jo lenger jeg gikk, desto reddere ble jeg.
Da jeg gikk forbi en fotballbane, hørte jeg en lav røst si: «Thierry, gå over på det andre fortauet!» Jeg ville ikke tro at det var noe annet enn frykt, så jeg ignorerte røsten. Da jeg hadde gått noen meter, lød røsten tydeligere: «Thierry, gå over på det andre fortauet!» Igjen sa jeg til meg selv at jeg bare var redd. Jeg fortsatte på den samme side av gaten, men nå løp jeg nesten. Plutselig hørte jeg røsten for tredje gang: «Thierry, gå over på det andre fortauet!» Jeg lyttet ikke.
Da la jeg merke til 4-5 personer på neste hjørne. Jeg løp over gaten, men det var for sent. De så meg, og de angrep meg og ville vite hva jeg hadde i lommene. Jeg prøvde å forsvare meg, men jeg kunne ikke gjøre stort. Til slutt falt jeg til bakken og lot som jeg var bevisstløs. Da alle var forsvunnet, kom jeg meg opp med en anstrengelse og løp hjem så raskt som mulig.
20 år etter denne hendelsen arbeider jeg nå for andres sikkerhet. Jeg har befunnet meg i alvorligere situasjoner enn denne og har igjen hørt røsten som sier meg hva jeg skal gjøre. Det er unødvendig å si at jeg ikke trenger å bli advart tre ganger nå.
Jeg vet at selv om den opplevelsen jeg hadde som ung, var smertefull, gjorde den at jeg oppdaget Den hellige ånds røst. I dag kjenner jeg denne røsten svært godt.
Thierry Hotz er medlem av Vitrolles menighet, Nice Frankrike stav.