2002
Tiende: En prøve på tro med evige velsignelser
November 2002


Tiende: En prøve på tro med evige velsignelser

Betal din tiende. Lås opp himmelens luker. Du vil bli rikelig velsignet for din lydighet og trofasthet til Herrens lover og befalinger.

Tiende er en prøve på tro med evige velsignelser.1 I Det gamle testamente viste Abraham sin tro ved å betale tiende til den store høyprest Melkisedek.2 Abrahams sønnesønn Jakob lovet Herren: ”Av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende.”3

Tiende er innført i disse siste dager som en nødvendig lov for medlemmene av Herrens gjenopprettede kirke. Det er en av de grunnleggende måtene vi kan vitne om vår tro på ham og vår lydighet til hans lover og bud på. Tiende er ett av budene som kvalifiserer oss, ifølge vår tro, til å komme inn i templet – Herrens hus.

Litt over tre måneder etter profeten Joseph Smiths martyrdød, mens de hellige bygget Nauvoo tempel, skrev Brigham Young på vegne av De tolv apostlers quorum: ”Hold tiendeloven og betal tiende regelmessig, … kom så til Herrens hus og bli belært om hans veier, og gå på hans stier …”4

En streng overholdelse av tiendeloven kvalifiserer oss ikke bare til å motta de høyere, frelsende ordinansene i templet, men lar oss motta dem på vegne av våre forfedre. Da han ble spurt om medlemmer av Kirken kunne bli døpt for de døde hvis de ikke hadde betalt sin tiende, svarte president John Taylor, som da var medlem av De tolv: ”En mann som ikke har betalt sin tiende er uskikket til å bli døpt for de døde … Hvis en mann ikke har tilstrekkelig tro til å overholde slike små ting, har han ikke tro nok til å frelse seg selv og sine venner.”5

Tiende utvikler og prøver vår tro. Ved å ofre til Herren det vi kanskje tror vi trenger eller ønsker for oss selv, lærer vi å stole på ham. Vår tro på ham gjør det mulig å holde tempelpakter og motta evige tempelvelsignelser. Pioneren Sarah Rich, hustru til Charles C. Rich, skrev følgende i dagboken etter å ha forlatt Nauvoo: ”Mange var de velsignelsene vi hadde mottatt i Herrens hus, som hadde gitt oss glede og trøst midt i alle våre sorger, og gjort det mulig for oss å tro på Gud, i kunnskapen om at han ville lede oss og oppholde oss på den ukjente reisen som lå foran oss.”6

I likhet med pionerene, kan vi ved lydig å betale tiende styrke vår tro, og den troen vil holde oss oppe gjennom prøvelsene, motgangen og sorgen på livets vei.

Tiende lærer oss også å dempe våre ønsker og vår kjærlighet til det som hører verden til. Betaling av tiende oppmuntrer oss til å være ærlige i vår omgang med våre medmennesker. Vi lærer å stole på at det vi har fått, gjennom Herrens velsignelser og vår egen iherdige innsats, er tilstrekkelig for våre behov.

Tiende har en spesiell hensikt som en forberedende lov. Tidlig i denne utdelingen befalte Herren noen medlemmer av Kirken å etterleve den høyere innvielsesloven – en lov mottatt ved pakt. Da denne pakten ikke ble overholdt, kom store prøvelser over de hellige.7 Innvielsesloven ble så trukket tilbake. I stedet åpenbarte Herren tiendeloven for hele Kirken.8 Den 8. juli 1838 erklærte han:

”Og dette skal være begynnelsen til mitt folks tiende.

… De som således har ytt sin tiende, skal betale en tiendedel av alle sine årlige inntekter, og dette skal være en fastsatt lov for dem for alltid.”9

Tiendeloven forebereder oss til å etterleve den høyere innvielsesloven – å innvie og gi all vår tid, våre talenter og ressurser til Herrens verk. Inntil den dagen det kreves av oss at vi etterlever denne høyere loven, befales vi å etterleve tiendeloven, som er å fritt10 gi en tiendedel av vår årlige inntekt.

Til de som trofast og ærlig etterlever tiendeloven, lover Herren velsignelser i rikelig mål. Noen av disse velsignelsene er timelige, slik tiende er timelig. Men i likhet med de ytre fysiske ordinansene, dåpen og nadverden, fordrer budet om å betale tiende timelig offer, som i sin tur vil gi store åndelige velsignelser.

Jeg vet om et ektepar som bodde tusenvis av kilometer fra nærmeste tempel. Selv om de tjente lite, betalte de trofast sin tiende og sparte alt de kunne for å reise til Herrens hus. Etter et år kom mannens bror – som ikke var medlem av Kirken – uventet og ga dem to flybilletter. Denne timelige velsignelsen muliggjorde de åndelige velsignelsene, tempelbegavelse og besegling. Enda en åndelig velsignelse kom senere, da broren, som var rørt av parets ydmyke trofasthet, sluttet seg til Kirken.

De timelige og åndelige velsignelsene ved å betale tiende er spesielt tilpasset oss og våre familier, i henhold til Herrens vilje. Men for å motta dem må vi adlyde loven som forjetter dem.11 Når det gjelder tiende, har Herren sagt: ”Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål.”12

Ville noen av oss med vilje nekte å ta imot velsignelser fra Herren? Dessverre er det det vi gjør når vi unnlater å betale tiende. Vi sier ”nei” til nettopp de velsignelsene vi søker og ber om å få. Hvis du er en av dem som har tvilt på tiendens velsignelser, oppfordrer jeg deg til å ta imot Herrens innbydelse til å ”prøve” [ham] … på denne måten”. Betal din tiende. Lås opp himmelens luker. Du vil bli rikelig velsignet for din lydighet og trofasthet til Herrens lover og befalinger.

Vær trygg på at disse velsignelsene øses ut i like stor grad over rike som fattige. Som salmen sier, er det offer og lydighet som bringer himmelens velsignelser, ikke summen av våre bidrag.13 Medlemmer som fritt gir fulle 10 prosent av sin årlige inntekt, mottar alle de lovede velsignelsene i forbindelse med tiende, enten beløpet er en enkes skjerv eller en konges løsepenger.

For noen år siden besøkte jeg et møtehus i et annet trossamfunn. Inngravert i de vakre vinduene med glassmalerier som kom fra Europa, var navnet på giveren. Utskåret i den majestetiske talerstolen som var laget av sedertrær fra Libanon, sto initialene til den rike velgjøreren. De beste benkene var oppkalt etter de fremtredende familiene som hadde bidratt mest til møtehusets byggefond.

I Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, derimot, vil alle som betaler full tiende, få den samme anerkjennelsen og de samme velsignelsene fra Herren, uten offentlige priser og hedersbevisninger. Han ”anser ikke personer”.14 Hans skattelov er i sannhet rettferdig.

Betydningsfullt i vår tid er måten tienden fordeles på. Mens vi ser eksempler på grådighet og griskhet blant enkelte uansvarlige bedriftsledere, kan vi være takknemlige for at Herren har sørget for at tienden administreres under hans ledelse.

Ifølge åpenbaring er biskoper ordinert til å ”ta vare på Herrens forrådshus; å motta Kirkens midler”.15 Både biskoper og sekretærer forventes å betale full tiende og leve fornuftig innenfor sine midler. Innen få timer etter at de har mottatt tienden fra medlemmene i sine ward og grener, overfører disse lokale lederne pengene direkte til Kirkens hovedkvarter.

Slik det er åpenbart av Herren, avgjøres så bruken av tiendemidlene av et råd bestående av Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og Det presiderende biskopsråd. Herren sier klart at rådets arbeid skal ledes ”ved min egen røst til dem”.16 Dette rådet kalles ”Rådet for disponering av tiendemidler”.

Det er bemerkelsesverdig å være vitne til at dette rådet gir akt på Herrens røst. Hvert medlem er klar over og tar del i alle rådets avgjørelser. Ingen avgjørelse tas før rådet er enstemmig. Alle tiendemidler benyttes til Kirkens formål, innbefattet velferd – omsorg for de fattige og trengende – templer, bygninger og vedlikehold av møtehus, utdannelse, undervisningsmateriale – kort sagt, Herrens verk.

Da en venn av president George Albert Smith spurte ham hva han syntes om vennens personlige plan om heller å gi tiendepengene til en veldedig sak han selv valgte, lød president Smiths råd:

”Jeg synes du er meget rundhåndet med en annens eiendom…

…Du har fortalt meg hva du har gjort med Herrens penger, men du har ikke fortalt meg at du har gitt noen en eneste krone av dine egne penger. Han er den beste partner du kan ha her i verden. Han gir deg alt du har, selv luften du puster i. Han har sagt at du skal ta en tiendedel av din inntekt og gi den til Kirken slik Herren vil. Du har ikke gjort det. Du har tatt din beste partners penger og gitt dem bort.”17

Medlemmenes tiende tilhører Herren. Han avgjør, gjennom sine tjeneres råd, hvordan den skal anvendes.

Til Kirkens medlemmer og andre over hele verden bærer jeg mitt vitnesbyrd om Rådet for disponering av tiende. Jeg har sittet i rådet i 17 år, som Kirkens presiderende biskop og nå som medlem av De tolv apostlers quorum. Uten unntak har Kirkens tiendemidler blitt brukt til hans formål.

Herren ønsker at alle hans barn skal få tiendens velsignelser. Altfor ofte unnlater vi som foreldre å lære og oppfordre våre barn til å etterleve denne loven fordi deres bidrag bare utgjør noen få kroner. Men uten et vitnesbyrd om tiende er de sårbare. I tenårene blir de opptatt av klær, underholdning og kostbare eiendeler, og risikerer å miste den spesielle beskyttelsen som tienden gir.

Etter hvert som årene går, er det mulig at en ung mann kan ordineres til eldste, dra på misjon og effektivt undervise om en lov han ikke selv har etterlevd? Når han kommer hjem og må takle presset med å skaffe seg utdannelse, stifte familie og forfølge en karriere, vil tiendeloven bli lettere å etterleve? Tilsvarende, vil en ung kvinne være verdig til å tjene Herren og inngå celestiale ekteskapspakter uten å ha fått sitt eget vitnesbyrd om tiende? Vil hun kunne undervise sine barn om en lov hun ikke har lært om ved egen erfaring? Å, hvilken trofasthet som kreves av fedre og mødre som sammen ønsker å nedkalle tiendens beskyttende velsignelser over familien og velsignelsene som rettmessig er deres! President Lorenzo Snow sa: ”Lær barna å betale tiende, slik at det gjøres konsekvent. Hvis vi overholder denne loven, uavhengig av hva våre fiender gjør, vil Herren bevare oss.”18

Om noen uker vil hver av oss igjen få den hellige anledning til å sette oss ned med biskopen og gjøre opp vår tiende med Herren. Din biskop vil være mild og god. Han vil forstå de utfordringene du står overfor. Hvis du ikke kan tilbakebetale det du ikke har betalt før, se fremover. Begynn i dag. Fortell din biskop om din forpliktelse til å betale en full tiende i fremtiden, og legg en plan for å vende tilbake til templet så snart som mulig. Så snart du har vist din tro ved å betale tiende en periode og holdt de andre nødvendige budene, vil du kunne nyte godt av templets evige velsignelser. Jeg ber deg om å ikke la denne muligheten gå deg forbi. Ikke utsett dette.

Fedre og mødre, når dere forbereder dere for tiendeoppgjøret, oppfordrer jeg dere til å samle deres små rundt dere og hjelpe dem å telle sine penger. Hjelp deres unge menn og unge kvinner å føre regnskap over sine årlige inntekter. Hvilken storartet anledning dette er til å plante troens frø i deres barns hjerter. Dere vil føre dem inn på veien som fører til templet. Generasjoner av deres forfedre og etterkommere vil stå opp og prise dere lykkelige, for dere vil ha forberedt deres barn til å utføre frelsende ordinanser på deres vegne. Det er ingen tilfeldighet, mine brødre og søstre, at under ledelse av Guds levende profet på jorden i dag, president Gordon B. Hinckley, spres templer over jorden. Ved å holde budene, som innbefatter å betale tiende, kvalifiserer vi oss til å gå inn i templene, bli beseglet til våre familier og motta evige velsignelser.

Jeg ber om at vi ikke må utsette, men at vi vil gi akt på Herrens befaling om å etterleve tiendeloven. Jeg vet om to misjonærer som besøkte en svært fattig familie. Familiens hjem var laget av sponplater og pinner, med jordgulv og uten elektrisitet eller senger. Hver kveld brukte faren, som var dagsarbeider på en gård, hele dagens lønning på varer til middagen. Da han forlot deres beskjedne hjem, tenkte seniorledsageren for seg selv: ”Tiendeloven blir ganske sikkert en snublesten for denne familien. Kanskje vi ikke burde nevne den på en stund.” Like etter satte juniorledsageren, som hadde vokst opp under lignende omstendigheter i sitt eget land, ord på sine egne tanker: ”Jeg vet at tiendeloven ikke tas opp før om fire diskusjoner til, men kan vi ikke snakke om den neste gang vi kommer? De må få vite om tiende nå, for de trenger virkelig Herrens hjelp og velsignelse.”

Denne misjonæren forsto at ”det er en lov ugjenkallelig fastsatt i himmelen før denne jords grunnvoll ble lagt, ved hvilken alle velsignelser er forjettet – Og når vi mottar noen velsignelse fra Gud, er det ved lydighet mot den lov som forjetter velsignelsen”.19 Herren ønsker å velsigne denne familien og venter ivrig på deres lydighet, slik at han kan.

Mine kjære brødre og søstre, tiendens evige velsignelser er virkelige. Jeg har opplevd dem i mitt eget og i min families liv. Prøven på vår tro består i om vi vil etterleve tiendeloven ved lydighet og offer. For ifølge profeten Joseph Smith har aldri ”en religion som ikke krever at man ofrer alt, … tilstrekkelig kraft til å frembringe den tro som er nødvendig for liv og frelse”.20

Jeg bærer vitnesbyrd om at Herren Jesus Kristus ofret sitt liv for å gi frelse til hver av oss. Som hans spesielle vitne vitner jeg om at han lever. Og på hans vegne uttrykker jeg takknemlighet til dere, barna, enkene, ungdommen, familiene – de trofaste – for deres hellige tiende. ”Hva du har gjort, er gjort mot meg.”21 I Jesu Kristi hellige navn, amen.

Noter

  1. Se Joseph F. Smith, Læresetninger i evangeliet, s. 195.

  2. Se 1. Mosebok 14:20.

  3. 1. Mosebok 28:22.

  4. History of the Church, 7:282.

  5. History of the Church, 7:292-293.

  6. Sarah De Armon Pea Rich’s dagbok, arkivet, Harold B. Lee Library, Brigham Young University (maskinskrevet manuskript), s. 42.

  7. Se Joseph Fielding Smith, Church History and Modern Revelation (Det melkisedekske prestedømmes studiekurs, første utgave, 1946), s. 196.

  8. Se det historiske forordet til Lære og pakter 119.

  9. L&p 119:3-4.

  10. Se Church History and Modern Revelation (tredje utgave, 1946), s. 120.

  11. L&p 130:20-21.

  12. Malaki 3:10.

  13. Se ”Priser profeten som skuet Jehova”, Salmer, nr. 12.

  14. L&p 1:35; 38:16.

  15. L&p 72:10.

  16. L&p 120:1.

  17. Sharing the Gospel With Others, red. Preston Nibley (1948), s.46, se også s. 44-47.

  18. Sitert i Church History and Modern Revelation (tredje utgave), s. 122.

  19. L&p 130:20-21.

  20. Joseph Smith, Lectures on Faith (1985), s. 69.

  21. ”En stakkars sorgbetynget mann”, Salmer, nr. 11.