Omsorgstjeneste
La oss rekke ut en hånd og vise omsorg slik vår Frelser ville ha gjort, spesielt til dem vi har det privilegium og oppdrag å yte omsorgstjeneste til i kjærlighet.
Mine kjære brødre og søstre, venner, velkommen til generalkonferansen!
Etter generalkonferansen i oktober i fjor gikk søster Gong og jeg gjennom Konferansesenteret for å hilse på dere og for å høre om deres evangelie-opplevelser.
Våre medlemmer fra Mexico sa: “Hoy es el tiempo de México” [Nå er det Mexicos tur].
Vi fikk vite at Gilly og Mary er venner fra England. Da Mary ble medlem av Kirken, mistet hun boligen sin. Gilly inviterte generøst Mary til å komme og bo hos henne. Full av tro sier Gilly: “Jeg har aldri tvilt på at Herren er med meg.” På konferansen hadde også Gilly en gledelig gjenforening med søstermisjonæren som underviste henne for 47 år siden.
Jeff og hans hustru Melissa deltok på generalkonferansen for første gang. Jeff spilte profesjonell baseball (han var catcher) og er nå anestesilege. Han sa: “Til min overraskelse forbereder jeg meg nå til dåp fordi det føles som den ekte og ærlige måten å leve på.”
Tidligere hadde Melissa beklaget til Jeffs tildelte omsorgsbror: “Jeff ønsker ikke ‘hvite skjorter’ i vårt hjem.” Omsorgsbroren sa: “Jeg skal finne en måte.” Nå er han og Jeff gode venner. I Jeffs dåp møtte jeg en forsamling av siste dagers hellige som Jeff, Melissa og deres datter Charlotte er glad i.
Som Jesu Kristi etterfølgere søker vi å yte omsorgstjeneste til andre slik han ville gjort fordi liv venter på å bli forandret.
Da Peggy fortalte meg at hennes mann John, etter 31 års ekteskap, skulle bli døpt, spurte jeg hva som hadde forandret seg.
Peggy sa: “John og jeg studerte Det nye testamente i Kom, følg med meg, og John spurte om Kirkens lære.”
Peggy sa: “La oss invitere misjonærene.”
John sa: “Ingen misjonærer – med mindre min venn kan komme.” Etter 10 år hadde Johns omsorgsbror blitt hans betrodde venn. (Jeg tenkte: Hva om Johns omsorgsbror hadde sluttet å komme etter ett, to eller ni år?)
John lyttet. Han leste Mormons bok med ærlig hensikt. Da misjonærene innbød John til å bli døpt, sa han ja. Peggy sa: “Jeg ramlet av stolen og begynte å gråte”.
John sa: “Jeg forandret meg da jeg kom nærmere Herren.” Senere ble John og Peggy beseglet i det hellige tempel. I desember i fjor døde John i en alder av 92 år. Peggy sier: “John var alltid et godt menneske, men han ble annerledes på en vakker måte etter at han ble døpt.”
Søster Gong og jeg møtte Meb og Jenny på video under covid-pandemien. (Vi møtte mange fantastiske ektepar og enkeltpersoner på video under covid, som alle med bønnens hjelp ble introdusert av sin stavspresident.)
Meb og Jenny sa ydmykt at de hadde bekymringer i sitt liv som fikk dem til å lure på om deres tempelekteskap kunne reddes, og i så fall, hvordan. De trodde at Jesu Kristi forsoning og deres paktsforpliktelser kunne hjelpe dem.
Forestill dere min glede da Meb og Jenny fikk nye tempelanbefalinger og kom sammen tilbake til Herrens hus. Senere døde nesten Meb. For en velsignelse at Meb og Jenny har gjenopprettet paktsforholdet til Herren og hverandre og føler kjærlig omsorgstjeneste fra mange rundt seg.
Overalt hvor jeg kommer, lærer jeg takknemlig av dem som utfører omsorgstjeneste og yter omsorg slik vår Frelser ville ha gjort.
I Peru møtte søster Gong og jeg Salvador og søsknene hans.1 Salvador og søsknene hans er foreldreløse. Det var Salvadors fødselsdag. Kirkens ledere og medlemmer som trofast yter omsorgstjeneste til denne familien, inspirerer meg. “En ren og usmittet gudsdyrkelse er dette: å se til farløse og enker”,2 “[styrke] de svake, [løfte] de hengende hender, og gi kraft til de vaklende knær”.3
I Hong Kong forteller en eldstenes quorumspresident beskjedent hvordan deres quorum konsekvent gjennomfører 100 prosent omsorgsintervjuer. “Vi organiserer med bønnens hjelp ledsagerpar slik at alle kan ta vare på noen og bli tatt vare på,” sier han. “Vi spør regelmessig hvert par om dem de yter omsorgstjeneste til. Vi krysser ikke av på et skjema, vi yter omsorgstjeneste til de tjenere som tar vare på vårt folk.”
I Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo, forteller president Bokolo hvordan han og hans familie sluttet seg til Kirken i Frankrike. En dag da han leste sin patriarkalske velsignelse, inspirerte Ånden bror Bokolo til å vende tilbake sammen med sin familie til DR Kongo. Bror Bokolo visste at de ville møte mange utfordringer hvis de kom tilbake. Og deres kirke, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, var ennå ikke opprettet i Kinshasa.
Likevel, i tro, som så mange andre, fulgte Bokolos Herrens ånd. I Kinshasa betjente og velsignet de menneskene rundt seg, overvant utfordringer, mottok åndelige og timelige velsignelser. I dag gleder de seg over å ha et Herrens hus i sitt land.4
En konvertitt ble betjent ved personlig eksempel. Han sa at som ung mann, tilbragte han dagene med å slappe av på stranden. En dag sa han: “Jeg så en tiltrekkende jente i en sømmelig badedrakt.” Forundret gikk han for å spørre hvorfor en så tiltrekkende jente ville gå med en så sømmelig badedrakt. Hun var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og spurte med et smil: “Har du lyst til å komme til kirken på søndag?” Han sa ja.
For mange år siden, da vi var på et oppdrag sammen, fortalte eldste L. Tom Perry hvordan han og hans ledsager regelmessig betjente en søster som bodde alene i et belastet nabolag i Boston. Da eldste Perry og hans ledsager kom, sa søsteren forsiktig: “Skyv tempelanbefalingen deres under døren.” Først etter å ha sett tempelanbefalingen ville hun låse opp flere låser og åpne døren.5 Jeg sier naturligvis ikke at omsorgstjenestepar trenger tempelanbefalinger. Men jeg liker tanken på at når de som hedrer pakter yter omsorgstjeneste, åpner hjem og hjerter seg.
Eldste Perry ga også praktiske råd. Han sa: “Gi ledsagerpar et rimelig antall oppdrag, utvalgt med bønnens hjelp, gruppert geografisk der det er hensiktsmessig, slik at reisetiden brukes godt.” Han rådet: “Begynn med dem som trenger besøk mest. Bygg opp fra dem som mest sannsynlig ønsker velkommen og responderer godt på besøk.” Han konkluderte: “Å være trofast og konsekvent bringer mirakler.”
Høyere og helligere omsorgstjeneste6 kommer når vi ber om “Kristi rene kjærlighet”7 og følger Ånden. Den kommer også når presidentskaper i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen, under biskopens ledelse, fører tilsyn med omsorgstjenesten, herunder tildeling av omsorgstjenestepar. Vær snill og gi våre unge menn og unge kvinner nødvendig anledning til å ledsage og bli veiledet av erfarne omsorgsbrødre og -søstre. Og vær snill og la vår unge oppvoksende generasjon inspirere ledsagende omsorgsbrødre og -søstre.
Noen steder i Kirken har vi et gap i omsorgstjenesten. Flere sier at de yter omsorgstjeneste mer enn de blir ytet omsorgstjeneste til. Vi ønsker ikke bekymring for sjekklisten. Men vi trenger ofte mer enn et oppriktig hei i gangen eller et tilfeldig “Kan jeg hjelpe deg?” på parkeringsplassen. Mange steder kan vi nå ut, forstå andre der de er, og utvikle relasjoner når vi regelmessig besøker medlemmer i deres hjem. Inspirerte innbydelser forandrer liv. Når innbydelser hjelper oss å inngå og holde hellige pakter, kommer vi nærmere Herren og hverandre.
Det sies at de som forstår omsorgstjenestens sanne ånd, gjør mer enn før, mens de som ikke forstår, gjør mindre. La oss gjøre mer, slik vår Frelser ville ha gjort. Som salmen vår sier: “Gjøre godt bringer glede, la Herren deg lede”.8
Menighetsråd, eldstenes quorumer og Hjelpeforeninger, vær snill og gi akt på den gode hyrde og hjelp ham: “De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de nedbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke.”9 Vi kan ha “engler til gjester uten å vite det”10 når vi gjør plass i hans herberge til alle.11
Inspirert omsorgstjeneste velsigner familier og enkeltpersoner. Det styrker også menigheter og grener. Tenk på menigheten eller grenen som et åndelig økosystem. Ifølge allegorien om oliventrærne i Mormons bok, frembringer olivenhagens Herre og hans tjenere edel frukt og styrker hvert tre ved å binde sammen alle trærnes sterke sider og svakheter.12 Olivenhagens Herre og hans tjenere spør gjentatte ganger: “Hva mer kunne jeg ha gjort?”13 Sammen velsigner de hjerter og hjem, menigheter og grener ved inspirert og konsekvent omsorgstjeneste.14
Omsorgstjeneste – å være en hyrde – gjør vår olivenhage til “ett legeme”15– en hellig lund. Hvert tre i lunden vår er et levende slektstre. Røtter og grener griper inn i hverandre. Omsorgstjeneste velsigner generasjoner. Når det er behov for tjeneste, spør kloke biskoper og presidentskaper i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen: “Hvem er omsorgsbrødre og -søstre?” Menighetsråd og omsorgsintervjuer spør ikke bare om utfordringer eller problemer, men ser også med øyne som ser og gleder seg over Herrens mange milde barmhjertigheter i vårt liv når vi yter omsorgstjeneste slik han ville ha gjort.
Vår Frelser er vårt fullkomne eksempel.16 Fordi han er god, kan han gå omkring og gjøre godt.17 Han velsigner den ene og de 99. Han er omsorgstjeneste legemliggjort. Vi blir mer lik Jesus Kristus når vi gjør “mot én av disse mine minste” som vi ville ha gjort mot ham,18 når vi elsker vår neste som oss selv,19 når vi “elsker [hverandre,] som jeg har elsket dere”,20 og når “den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener”.21
Jesus Kristus yter omsorgstjeneste. Engler yter omsorgstjeneste.22 Jesu Kristi etterfølgere “betjener hverandre”,23 “[gleder seg] med de glade, og [gråter] med de gråtende”,24 “[våker] over sitt folk og [livnærer] dem med det som har med rettferdighet å gjøre”,25 “[kommer] i hu … de fattige og trengende, de syke og lidende”,26 lar hans navn bli kjent gjennom vår gjerning.27 Når vi yter omsorgstjeneste slik han ville gjort, er vi vitne til hans mirakler, hans velsignelser.28 Vi oppnår “en så mye bedre prestetjeneste”.29
Vi kan bli trette fysisk. Men i hans tjeneste er vi ikke “trette av å gjøre godt”.30 Vi gjør flittig vårt beste, løper ikke fortere enn vi har styrke til,31 men stoler på, slik apostelen Paulus lærer oss, at “Gud elsker en glad giver”.32 For Gud som “gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg”.33 Med andre ord beriker Gud slik at vi skal “bli rike på alle ting”.34 De “som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse”.35
Uansett hvor vi er denne påsken, la oss rekke ut en hånd og vise omsorg slik vår Frelser ville ha gjort, spesielt til dem vi har det privilegium ved kjærlighet og oppdrag å yte omsorgstjeneste til. Når vi gjør det, måtte vi komme nærmere Jesus Kristus og hverandre og bli mer lik ham og de Jesu Kristi følgere han ønsker at vi alle skal være. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.