Å bli en hyrde
Jeg håper at de som du yter omsorgstjeneste til vil betrakte deg som en venn og oppdage at i deg har de en forkjemper, en forsvarer og en fortrolig.
Et Primær-barn jeg møtte i Chile for et år siden, fikk meg til å smile. “Hei,” sa han, “jeg heter David. Vil du snakke om meg på generalkonferansen?”
I stille stunder har jeg grunnet på Davids uventede hilsen. Vi ønsker alle å bli anerkjent. Vi ønsker å være betydningsfull, å bli husket og føle at vi er elsket.
Søstre og brødre, hver av dere er betydningsfull. Selv om du ikke blir snakket om på generalkonferansen, kjenner Frelseren deg og han har deg kjær. Om du lurer på om det er sant, trenger du bare å tenke på at “i begge [sine] hender har [han] gravert deg.”1
Vitende at Frelseren elsker oss, kan vi undre: “Hvordan kan vi på best måte vise vår kjærlighet til ham?”
Frelseren spurte Peter: “Elsker du meg … ?”
Peter svarte: “Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.” Han sa til ham: “Fø mine lam!”
Da Peter ble spurt dette spørsmålet, “Elsker du meg?” både for andre og tredje gang var han bedrøvet, men bekreftet likevel sin kjærlighet: “Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær.” Jesus sier til ham: Fø mine får!”2
Hadde ikke Peter allerede vist seg å være en kjærlig Kristi tilhenger? Etter deres første møte ved Galilea-sjøen, forlot han “straks” sine garn for å følge Frelseren.3 Peter ble en sann menneskefisker. Han fulgte Frelseren under hans personlige tjenestegjerning og hjalp med å undervise i Jesu Kristi evangelium.
Men nå visste den oppstandne Herre at han ikke lenger ville være ved Peters side og vise ham hvordan og når han skulle tjene. I Frelserens fravær, ville Peter måtte søke veiledning fra Ånden, motta åpenbaring på egenhånd og så ha motet og troen til å handle. Med fokus på sine får, ønsket Frelseren at Peter skulle gjøre det Han ville ha gjort hvis Han var der. Han ba Peter om å bli en hyrde.
Forrige april ga president Russell M. Nelson en lignende oppfordring til å fø vår Faders får på en helligere måte og gjøre det ved omsorgstjeneste.4
For å ta fatt på denne oppfordringen på riktig måte, må vi utvikle en hyrdes hjerte og forstå behovene til Herrens får. Så hvordan blir vi de hyrder Herren trenger at vi blir?
Som med alle spørsmål kan vi se hen til vår Frelser, Jesus Kristus – den gode hyrde. Frelserens får var kjente og talte, de ble våket over og de ble samlet i Guds hjord.
Kjente og talte
Når vi streber etter å følge Frelserens eksempel, må vi først kjenne og telle hans får. Vi har blitt tildelt konkrete enkeltpersoner og familier å ta vare på, så vi er sikre på at alle i Herrens hjord er regnet med og at ingen er glemt. Telling har imidlertid ingenting å gjøre med tall, det handler om å sikre at hver person føler Frelserens kjærlighet gjennom noen som yter tjeneste på Hans vegne. På den måten kan alle gjenkjenne at de er kjent av en kjærlig Fader i himmelen.
Jeg møtte nylig en ung kvinne som hadde blitt tildelt omsorgstjeneste til en søster som er nesten fem ganger så gammel som enn henne. Sammen hadde de oppdaget en felles kjærlighet til musikk. Når denne unge kvinnen er på besøk, synger de sanger sammen og de deler sine favoritter. De bygger et vennskap som velsigner begges liv.
Jeg håper at de som du yter omsorgstjeneste til vil betrakte deg som en venn og oppdage at i deg har de en forkjemper og en fortrolig – noen som er klar over deres omstendigheter og som støtter dem i deres håp og ambisjoner.
Jeg fikk nylig i oppdrag å yte omsorgstjeneste til en søster hverken jeg eller min ledsager kjente godt. Mens jeg rådslo meg med Jess, min 16 år gamle omsorgstjeneste-ledsager, foreslo hun klokt: “Vi trenger å bli kjent med henne.”
Vi besluttet der og da at en “selfie” og en introduksjonstekst var på sin plass. Jeg holdt telefonen og Jess trykket på knappen for å ta bildet. Vår første omsorgstjeneste-anledning var en innsats vi gjorde sammen som ledsagere.
På vårt første besøk spurte vi vår søster om det var noe vi kunne inkludere i bønnene våre på hennes vegne. Hun delte en sensitiv personlig utfordring og sa at hun ville virkelig verdsette våre bønner. Hennes åpenhet og tillit bragte øyeblikkelig frem et kjærlighetsbånd. Hvilket privilegium det er å huske henne i mine daglige bønner.
Når dere ber vil dere føle Jesu Kristi kjærlighet til dem dere yter omsorgstjeneste til. Del den kjærligheten med dem. Finnes det noen bedre måte å fø hans får på enn å hjelpe dem å føle hans kjærlighet – gjennom deg?
Våket over
En annen måte å utvikle en hyrdes hjerte på, er å våke over Hans får. Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige kan vi flytte, fikse, reparere og gjenoppbygge nesten alt mulig. Vi er raske til å møte et behov med en hjelpende hånd eller en tallerkenen med småkaker. Men finnes det mer?
Vet våre får at vi våker over dem med kjærlighet og at vi vil handle for å hjelpe?
I Matteus 25 leser vi:
“Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere …
For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg …
Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg å drikke?
Når så vi deg fremmed og tok imot deg?”5
Brødre og søstre, nøkkelordet er så. De rettferdige så dem i nød fordi de så og la merke til. Vi kan også være oppmerksomme så vi kan hjelpe og trøste, og for å feire og til og med se potensialet i andre. Når vi handler vil vi bli forsikret om løftet i Matteus: “Alt dere gjorde mot én av disse mine minste …, det gjorde dere mot meg.”6
En venn – la oss kalle ham John – fortalte om noe som kan skje når vi ser en annens mindre synlige behov: “En søster i menigheten forsøkte å begå selvmord. Etter to måneder oppdaget jeg at ingen i quorumet hadde gått til hennes mann for å ta opp denne traumatiske opplevelsen. Dessverre hadde ikke jeg gjort noe heller. Til slutt inviterte jeg mannen til lunsj. Han var sjenert, ofte tilbakeholden. Og likevel da jeg sa: ‘Din hustru forsøkte å begå selvmord. Det må ha vært overveldende for deg. Vil du snakke om det?’ gråt han åpenlyst. Vi hadde en rørende og personlig samtale, og vi utviklet en bemerkelsesverdig nærhet og tillit på bare noen minutter.”
John tilføyde: “Jeg tror vår tendens er å bare ta med brownies istedenfor å finne ut hvordan vi skulle gå inn i det øyeblikket med åpenhet og kjærlighet.”7
Våre får føler kanskje smerte, føler seg bortkommen eller er kanskje til og med på avveie med vilje. Som deres hyrde kan vi være blant de første til å se deres behov. Vi kan lytte og vise kjærlighet uten å dømme og tilby håp og hjelp med å skjelne Den hellige ånds veiledning.
Søstre og brødre, verden er mer fylt med håp og glede på grunn av de inspirerte, vennlige handlinger dere utfører. Når dere søker Herrens veiledning i hvordan dere skulle formidle hans kjærlighet og ser behovene til dem dere yter omsorgstjeneste til, vil deres øyne åpnes. Deres hellige oppdrag i omsorgstjenesten gir dere den guddommelige rett til inspirasjon. Dere kan søke den inspirasjonen tillitsfullt.
Samlet i Guds hjord
For det tredje ønsker vi at våre får skal bli samlet i Guds hjord. For å gjøre dette må vi overveie hvor de er på paktens sti og være villig til å gå med dem på deres tros reise. Det er vårt hellige privilegium å bli kjent med deres hjerte og vise dem veien til deres Frelser.
Søster Josivini på Fiji hadde vanskeligheter med å se sin vei fremover på paktens sti – i bokstavelig forstand. Hennes venn så at Josivini strevde med å se Skriftene godt nok til å lese. Hun ga Josivini nye lesebriller og en sterk gul fargeblyant til å markere alle steder der Jesus Kristus blir nevnt i Mormons bok. Det som startet som et enkelt ønske om å tjene og hjelpe med skriftstudium, har resultert i at Josivini har vært i tempelet for første gang, 28 år etter sin dåp.
Enten våre får er sterke eller svake, fryder seg eller er i trengsel, kan vi sørge for at ingen går alene. Vi kan være glad i dem uansett hvor de befinner seg åndelig sett, og tilby støtte og oppmuntring til det neste steget videre. Når vi ber og søker å forstå deres hjerte, vitner jeg om at vår himmelske Fader vil veilede oss og hans Ånd vil gå med oss. Vi har muligheten til å være “engler rundt om” dem når han går foran dem.8
Herren innbyr oss til å fø hans får, å ta vare på hans hjord slik han ønsket. Han innbyr oss til å være hyrder for hver nasjon og hvert land. (Og ja, eldste Uchtdorf, vi elsker og trenger German shepherds. [Tyske hyrder eller schæfere på engelsk. Se også eldste Uchtdorfs tale på denne generalkonferansen.]) Og han ønsker at de unge blant hans folk skal bli med i denne sak.
Vår ungdom kan bli noen av de sterkeste hyrder. De er, som president Russell M. Nelson sa: “Blant de aller beste Herren noen gang har sendt til denne jorden.” De er “edle ånder”, våre “flotte[ste] spill[ere]” som følger Frelseren.9 Kan du forestille deg kraften slike hyrder vil ha med seg når de tar vare på hans får? Yter vi omsorgstjeneste side om side med disse ungdommene, vil vi se undere.
Unge kvinner og unge menn, vi trenger dere! Hvis du ikke har et oppdrag i omsorgstjenesten, snakk med din Hjelpeforenings- eller eldstenes quorumspresident. De vil fryde seg over din villighet til å sørge for at Hans får er kjente og talte, våket over og samlet i Guds hjord.
Når dagen kommer da vi vil knele ved vår kjære Frelsers fot, etter å ha næret hans hjord, ber jeg om at vi kan svare slik Peter gjorde: “Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.”10 Disse, dine får er elsket, de er trygge og de er hjemme. I Jesu Kristi navn. Amen.