Planen og erklæringen
    Footnotes

    Planen og erklæringen

    Erklæringen om familien er Herrens gjentatte vektlegging av evangeliets sannheter som vi trenger for å komme gjennom dagens utfordringer for familien.

    Slik det fremgår av vår familieerklæring, er medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige velsignet med en unik lære og forskjellige måter å se verden på. Vi deltar, og utmerker oss til og med, i en rekke verdslige aktiviteter, men på visse områder avstår vi fra å delta når vi ønsker å følge læresetningene til Jesus Kristus og hans apostler i både gammel og nyere tid.

    I.

    I en lignelse beskrev Jesus dem som “hører ordet”, men blir “uten frukt” når “tidens bekymring og rikdommens bedrag… kveler” dette ordet (Matteus 13:22). Senere irettesatte Jesus Peter for ikke å ha sans for “det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til”, og erklærte: “For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?” (Matteus 16:23, 26). I sine siste læresetninger i jordelivet fortalte han sine apostler: “Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden… hater verden dere” (Johannes 15:19; se også Johannes 17:14, 16).

    På lignende måte bruker Jesu tidlige apostler ofte i sine skrivelser bildet “verden” for å symbolisere motsetning til evangeliets læresetninger. “Skikk dere ikke lik denne verden” (Romerne 12:2), sa apostelen Paulus. “For denne verdens visdom er dårskap for Gud” (1 Korinterbrev 3:19). Og “se til”, advarte han, “at ingen får fanget dere… etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus” (Kolosserne 2:8). Apostelen Jakob forkynte at “vennskap med verden er fiendskap mot Gud[.] Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende” (Jakobs brev 4:4).

    Mormons bok bruker ofte dette bildet på motstand fra “verden”. Nephi profeterte også om alle deres ødeleggelse “som er bygget opp for å bli populære i verdens øyne og de som søker… det som er av verden” (1 Nephi 22:23; se også 2 Nephi 9:30). Alma fordømte dem som var “oppblåste… av verdens verdiløse ting” (Alma 31:27). Lehis drøm viser at de som prøver å følge jernstangen, som er Guds ord, vil møte motstand fra verden. De som befant seg i den “store og rommelige bygningen” Lehi så, “hånte og pekte fingre” (1 Nephi 8:26-27, 33). I sitt syn for å tyde denne drømmen lærte Nephi at denne latterliggjørelsen og motstanden kommer fra “jordens folkeskarer… verden og dens visdom… [og] verdens stolthet” (1 Nephi 11:34-36).

    Portrett av president ThomasS. Monson

    Hva betyr disse advarslene og befalingene i Skriftene om ikke å være “av verden”, eller befalingen fra nyere tid om å “forsake verden”? (L&p 53:2). President Thomas S. Monson sammenfattet disse læresetningene: “Vi må være årvåkne i en verden som har beveget seg så langt bort fra det åndelige. Det er nødvendig at vi forkaster alt som ikke er i tråd med våre normer, og derved nekter å oppgi det vi ønsker aller mest: evig liv i Guds rike.”1

    Gud skapte denne jorden ifølge sin plan for å gi sine barn et sted å oppleve jordelivet som et nødvendig skritt mot den herlighet som han ønsker for alle sine barn. Selv om det er forskjellige riker og herligheter, er vår himmelske Faders største ønske for sine barn det president Monson kalte “evig liv i Guds rike”, som er opphøyelse i familier. Dette er noe mer enn frelse. President Russell M. Nelson har gitt oss denne påminnelsen: “I Guds evige plan er frelse en individuell sak[,men] opphøyelse er en familiesak.”2

    Jesu Kristi gjengitte evangelium og den inspirerte erklæringen om familien, som jeg skal komme tilbake til, er viktige læresetninger for å veilede vår jordiske forberedelse til opphøyelse. Selv om vi må leve med ekteskapslover og andre tradisjoner i en fallende verden, må de som trakter etter opphøyelse, gjøre personlige valg i familien i henhold til Herrens måte, når den er forskjellig fra verdens måte.

    I dette jordelivet har vi ingen minner om det som skjedde før vår fødsel, og nå opplever vi motstand. Vi vokser og modnes åndelig ved at vi velger å adlyde Guds bud i en rekkefølge av riktige valg. Disse omfatter nødvendige pakter og ordinanser, og omvendelse når våre valg er gale. Til sammenligning, hvis vi mangler tro på Guds plan og er ulydige mot eller bevisst avstår fra dens nødvendige handlinger, gir vi avkall på denne veksten og modenheten. Mormons bok lærer oss at “dette liv er den tid menneskene har til å forberede seg til å møte Gud” (Alma 34:32).

    II.

    Siste-dagers-hellige som forstår Guds frelsesplan, har et unikt verdensbilde som hjelper dem å forstå hensikten med Guds bud, hans nødvendige ordinansers uforanderlige natur og vår Frelser Jesu Kristi grunnleggende rolle. Vår Frelsers forsoning gjenvinner oss fra døden og frelser oss fra synd, på betingelse av vår omvendelse. Med dette verdensbildet har siste-dagers-hellige karakteristiske prioriteringer og skikker, og blir velsignet med styrke til å utholde jordelivets frustrasjon og smerter.

    Det er ikke til å komme unna at deres handlinger som prøver å følge Guds frelsesplan, kan føre til misforståelser eller til og med konflikter med familiemedlemmer eller venner som ikke tror på dens prinsipper. Slike konflikter har det alltid vært. Enhver generasjon som har forsøkt å følge Guds plan, har hatt utfordringer. I oldtiden ga profeten Jesaja styrke til israelittene, som han kalte “dere som kjenner rettferdighet… som har min lov i [deres] hjerte”. Han sa til dem: “Frykt ikke for menneskers hån, og vær ikke redd for deres spottende ord” (Jesaja 51:7; se også 2 Nephi 8:7). Men uansett årsak til konflikten med dem som ikke forstår eller tror på Guds plan, blir de som virkelig forstår, alltid befalt å velge Herrens måte istedenfor verdens måte.

    III.

    Evangeliets plan som hver familie skulle følge for å forberede seg til evig liv og opphøyelse, er forklart i Kirkens erklæring fra 1995, “Familien – en erklæring til verden”.3 Dens erklæringer er naturligvis tydelig annerledes fra noe av det som er lov, skikk og bruk i den verden vi lever i. I vår tid er de tydeligste forskjellene samboerskap, likekjønnet ekteskap og barneoppdragelse i slike forhold. De som ikke tror på eller har ambisjoner om opphøyelse og er mest overbevist om verdens levemåte, betrakter ikke denne erklæringen om familien som noe annet enn retningslinjer som bør endres. Til sammenligning bekrefter siste-dagers-hellige at familieerklæringen definerer den slags familieforhold hvor den viktigste delen av vår evige utvikling kan finne sted.

    Vi har vært vitne til en rask og økende allmenn aksept av samboerskap og likekjønnet ekteskap. Tilsvarende støtte i mediene, utdannelse og til og med yrkesmessige krav kan utgjøre vanskelige utfordringer for siste-dagers-hellige. Vi må prøve å balansere de konkurrerende kravene av å følge evangeliets lov i vårt eget liv og vår egen undervisning, samtidig som vi prøver å vise kjærlighet til alle.4 Når vi gjør det, vil vi noen ganger stå overfor, men ikke behøve å frykte, det Jesaja kalte “menneskers hån”.

    Omvendte siste-dagers-hellige tror at familieerklæringen, som ble utstedt for nesten et kvart århundre siden og nå er oversatt til en mengde språk, er Herren som på nytt understreker sannheter i evangeliet som vi trenger for å komme gjennom vår tids utfordringer for familien. To eksempler er likekjønnet ekteskap og samboerskap. Bare 20 år etter familieerklæringen godkjente USAs Høyesterett likekjønnet ekteskap, og omstyrtet derved den flere tusen år gamle tradisjonen at ekteskap skulle begrenses til en mann og en kvinne. Den sjokkerende andelen av amerikanske barn som blir født av en mor som ikke er gift med faren, kom mer gradvis: 5 prosent i 1960,5 32 prosent i 19956 og nå 40 prosent.7

    IV.

    Familieerklæringen begynner med å erklære “at ekteskap mellom en mann og en kvinne er innstiftet av Gud, og at familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid”. Den bekrefter også at “kjønn er en grunnleggende del av enkeltmenneskets førjordiske, jordiske og evige identitet og hensikt”. Den erklærer videre “at Gud har befalt at formeringsevnens hellige kraft utelukkende skal brukes mellom en mann og en kvinne som er lovlig viet som ektemann og hustru”.

    Erklæringen bekrefter mannens og hustruens fortsatte plikt til å bli mange og fylle jorden og deres “[høytidelige] ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn”: “Barn har rett til å bli født innenfor ekteskapets bånd og til å bli oppdratt av en far og en mor som hedrer ekteskapsløftene med fullstendig troskap.” Den advarer høytidelig mot overgrep mot ektefelle eller barn, og den stadfester at “lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på vår Herre Jesu Kristi læresetninger”. Til slutt oppfordrer den til å fremme offisielle “tiltak for å bevare og styrke familien som samfunnets grunnleggende enhet”.

    I 1995 utstedte en Kirkens president og 14 andre Herrens apostler disse viktige læremessige uttalelsene. Som en av bare syv av disse apostlene som fortsatt lever, føler jeg meg forpliktet til å fortelle hva som førte til familieerklæringen, som informasjon til alle som overveier den.

    Inspirasjonen om behovet for erklæringen om familien kom til Kirkens ledelse for over 23 år siden. Den kom som en overraskelse på noen, som mente at de læremessige sannhetene om ekteskap og familie var godt forstått uten behov for gjentagelser.8 Vi følte imidlertid bekreftelsen, og vi satte i gang. Temaer ble utpekt og drøftet av medlemmene av De tolvs quorum i nesten et år. Formuleringer ble foreslått, gjennomgått og revidert. Ydmykt ba vi stadig Herren om hans inspirasjon om hva vi skulle si og hvordan vi skulle si det. Vi lærte alle “linje på linje og bud på bud” slik Herren har lovet (L&p 98:12).

    Portrett av president Gordon B. Hinckley

    I løpet av denne åpenbaringsprosessen ble en foreslått tekst fremlagt for Det første presidentskap, som fører tilsyn med og offentliggjør Kirkens læresetninger. Etter at presidentskapet hadde gjort ytterligere endringer, ble erklæringen om familien bekjentgjort av Kirkens president, Gordon B. Hinckley. På kvinnenes møte 23. september 1995 presenterte han erklæringen med disse ordene: “Med så mye sofisteri som foregir å være sannhet, med så mye bedrag angående normer og verdier, med så mye som frister og lokker til sakte, men sikkert å ta inn over oss verdens besmittelse, har vi følt trang til å si fra og på forhånd advare.”9

    Jeg vitner om at erklæringen om familien er en erklæring om evige sannheter, Herrens vilje for sine barn som søker evig liv. Den har vært grunnlaget for Kirkens undervisning og praksis de siste 22 årene, og vil fortsette å være det. Betrakt den slik, undervis i den, etterlev den, og dere vil bli velsignet når dere strever fremover mot evig liv.

    For 40 år siden sa president Ezra Taft Benson at “enhver generasjon har sine prøvelser og sin sjanse til å stå sterkt og vise seg verdig”.10 Jeg tror vår holdning til og bruk av erklæringen om familien er en av disse prøvelsene for denne generasjon. Jeg ber om at alle siste-dagers-hellige må stå urokkelig i denne prøvelsen.

    Jeg avslutter med president Gordon B. Hinckleys læresetninger som ble uttalt to år etter at erklæringen om familien ble bekjentgjort. Han sa: “Jeg ser en strålende fremtid i en meget usikker verden. Hvis vi vil holde fast ved våre verdinormer, hvis vi vil bygge på vår arv, hvis vi vil vandre i lydighet mot Herren, hvis vi ganske enkelt vil etterleve evangeliet, vil vi bli velsignet på en storartet og fantastisk måte. Vi vil bli ansett som et folk som har funnet nøkkelen til en spesiell lykke.”11

    Jeg vitner om familieerklæringens sannhet og evige betydning, som ble åpenbart av Herren Jesus Kristus til hans apostler for Guds barns opphøyelse (se Lære og pakter 131:1-4), i Jesu Kristi navn. Amen.

    Noter

    1. Thomas S. Monson, “Stå på hellige steder”, Liahona, nov. 2011, 83.

    2. Russell M. Nelson, “Frelse og opphøyelse”, Liahona, mai 2008.

    3. Se “Familien – En erklæring til verden”, Liahona, nov. 2010, 129.

    4. Se Dallin H. Oaks, “Kjærlighet og lov”, Liahona, nov. 2009.

    5. Se “‘Disastrous’ Illegitimacy Trends”, Washington Times, 1. des. 2006, washingtontimes.com.

    6. Se Stephanie J. Ventura og andre, “Report of Final Natality Statistics, 1996”, Monthly Vital Statistics Report, 30. juni 1998, 9.

    7. Se Brady E. Hamilton og andre, “Births: Provisional Data for 2016”, Vital Statistics Rapid Release, juni 2017, 10.

    8. Vår generalpresident for Unge kvinner sa det godt 20 år senere: “Lite forsto vi da hvor desperat vi ville trenge disse grunnleggende erklæringene i dagens samfunn, som kriterier for å bedømme enhver ny strømning av verdslige dogmer som kommer mot oss fra medier, Internett, forskere, TV og filmer, og til og med lovgivere. Erklæringen om familien har blitt vår målestokk for å bedømme verdens filosofier, og jeg vitner om at prinsippene som forklares i denne uttalelsen, er like sanne i dag som de var da de ble gitt oss av en Guds profet for nesten 20 år siden” (Bonnie L. Oscarson, “Familieerklæringens forsvarere”, Liahona, mai 2015, 14–15).

    9. Gordon B. Hinckley, “Stå sterke mot verdens falskhet”, Lys over Norge, jan. 1996, 101.

    10. Ezra Taft Benson, “Our Obligation and Challenge” (tale holdt på regionalrepresentantenes seminar, 30. sep. 1977), 2; i David A. Bednar, “På Herrens side: Lærdommer fra Sions leir”, Liahona, juli 2017, 19.

    11. Læresetninger fra Kirkens presidenter – Gordon B. Hinckley (2016), 186; se også Gordon B. Hinckley, “Se fremover”, Lys over Norge, jan. 1998, 69.