Guds mektige vitne: Mormons bok
Mormons bok er Guds mektige vitne om Jesu Kristi guddommelighet, Joseph Smiths profetiske kall, og denne Kirkens absolutte sannhet.
Mormons bok er ikke bare sluttstenen i vår religion, men den kan også bli sluttstenen i vårt vitnesbyrd, slik at når vi får prøvelser eller står overfor ubesvarte spørsmål, kan den holde vårt vitnesbyrd trygt på plass. Denne boken er det ene loddet på sannhetens vektskål som overstiger den samlede vekten av alle kritikernes argumenter. Hvorfor? Fordi hvis den er sann, da var Joseph Smith en profet og da er dette Jesu Kristi gjenopprettede kirke, uavhengig av historiske eller andre argumenter som hevder det motsatte. Av denne grunn er kritikerne opptatt av å motbevise Mormons bok, men hindringene de står overfor er uoverstigelige fordi denne boken er sann.
For det første må kritikerne forklare hvordan Joseph Smith, en 23 år gammel gårdsgutt med begrenset utdanning, laget en bok med hundrevis av unike navn og steder, samt detaljerte historier og hendelser. Derfor foreslår mange kritikere at han var et kreativt geni som satte sin lit til en rekke bøker og andre lokale ressurser for å skape det historiske innholdet i Mormons bok. Men i motsetning til deres påstand finnes det ikke et eneste vitne som hevder å ha sett Joseph med noen av disse påståtte ressursene før oversettelsen begynte.
Selv om dette argumentet skulle være sant, er det svært utilstrekkelig for å forklare Mormons boks eksistens. Man må også besvare spørsmålet: Hvordan kunne Joseph lese alle disse påståtte ressursene, ta bort det som var irrelevant, holde de intrikate fakta rett om hvem som var på hvilket sted og når og deretter dikterte det etter perfekt hukommelse? For da Joseph Smith oversatte, hadde han overhodet ingen notater. Emma, hans hustru, mintes faktisk: “Han hadde hverken manuskriptet eller bøker å lese fra… Hvis han hadde hatt noe slikt kunne han ikke ha holdt det skjult for meg.”1
Så hvordan utførte Joseph denne bemerkelsesverdige prestasjonen å diktere en mer enn 500-siders bok uten noen notater? For å gjøre det, må han ikke bare ha vært et kreativt geni, men også ha hatt et fotografisk minne av enorme proporsjoner. Men hvis det er sant, hvorfor ga ikke hans kritikere dette oppsiktsvekkende talentet oppmerksomhet?
Men det er mer. Disse argumentene gjelder bare for bokens historiske innhold. De virkelige spørsmålene står fortsatt igjen: Hvordan laget Joseph en bok som så rikelig utstråler Ånden, og hvor fikk han så dype læresetninger fra, hvorav mange klargjør eller motsier den kristne tro på hans tid?
For eksempel lærer Mormons bok, i motsetning til de fleste kristne trosretninger, at Adams fall ga fremgang. Den åpenbarer paktene som inngås ved dåpen, og som ikke er nevnt i Bibelen.
I tillegg kan man spørre: Hvor fikk Joseph den mektige innsikten fra, at på grunn av Kristi forsoning kan Han ikke bare rense oss men også fullkommengjøre oss? Hvor fikk han den fantastiske preken om tro i Alma 32 fra? Eller kong Benjamins preken om Frelserens forsoning, som kanskje er den mest bemerkelsesverdige preken om dette emnet i alle Skriftene? Eller allegorien om oliventreet med all sin kompleksitet og doktrinære rikdom? Når jeg leser denne allegorien må jeg tegne den opp for å følge detaljene. Skulle vi nå tro at Joseph Smith dikterte disse prekener fra sine egne tanker uten noen form for notater?
I motsetning til en slik konklusjon, finnes Guds fingeravtrykk over hele Mormons bok, dokumentert ved dens majestetiske doktrinære sannheter, særlig dens mesterlige prekener om Jesu Kristi forsoning.
Hvis Joseph ikke var en profet, da må kritikerne argumentere for at han også var et teologisk geni som kunne redegjøre for disse og mange andre bemerkelsesverdige doktrinære innsikter. Men hvis det var tilfelle, kan man spørre: Hvorfor var Joseph den eneste som i løpet av de 1800 år etter Kristi tjenestegjerning produserte en slik bredde av unike og klargjørende doktriner? Fordi det var åpenbaring, ikke fortreffelighet, som var kilden til denne boken.
Men selv om vi antar at Joseph var et kreativt og teologisk geni med fotografisk hukommelse – gjør ikke disse talentene i seg selv ham til en dyktig forfatter. For å forklare Mormons boks eksistens, må også kritikerne hevde at Joseph var en naturlig begavet forfatter i en alder av 23 år. Hvordan kunne han ellers ha blandet så mange navn, steder og hendelser inn i en harmonisk helhet uten selvmotsigelser? Hvordan kunne han ha skrevet detaljerte krigsstrategier, komponert veltalende prekener og uttalelser som er uthevet, memorert, sitert og plassert på kjøleskapsdører av millioner av mennesker, uttrykk som for eksempel, “Når dere er i deres medmenneskers tjeneste, er dere jo i deres Guds tjeneste” (Mosiah 2:17) eller “Mennesket er til for å kunne ha glede” (2 Nephi 2:25). Disse er levende budskap – budskap som lever og ånder og inspirerer. Å antyde at Joseph Smith i en alder av 23 hadde de ferdigheter som var nødvendig for å skrive dette monumentale verk i ett enkelt utkast på omtrent 65 virkedager, er rett og slett ikke realistisk.
President Russell M. Nelson, en erfaren og dyktig forfatter, sa at han hadde over 40 omskrivinger av en nylig gitt generalkonferansetale. Skulle vi nå tro at Joseph Smith, på egenhånd, dikterte hele Mormons bok i ett enkelt utkast der det bare har vært gjort små grammatiske endringer i ettertid?
Josephs hustru Emma, bekreftet at det var umulig å gjennomføre et slikt foretagende: “Joseph Smith [som en ung mann] kunne hverken skrive eller diktere et sammenhengende og velformulert brev, langt mindre diktere en bok som Mormons bok”.2
Og til slutt, selv om man aksepterer alle de foregående argumentene, tvilsomme som de er, står kritikerne fremdeles overfor en annen ruvende hindring. Joseph hevdet at Mormons bok var skrevet på gullplater. Denne påstanden fikk nådeløs kritikk i sin tid – for “alle” visste at gamle historier ble skrevet på papyrus eller pergament, helt til flere år senere da metallplater med gamle skrifter ble oppdaget. I tillegg hevdet kritikerne at bruken av sement, som beskrevet i Mormons bok, var utenfor den tekniske ekspertisen til disse tidlige amerikanere – helt til sementstrukturer ble funnet i det gamle Amerika. Hvordan redegjør kritikerne nå for disse og lignende usannsynlige funn? Joseph må, som du forstår, også ha vært veldig, veldig flink til å gjette. På en eller annen måte, til tross for alle odds mot ham, mot all eksisterende vitenskapelig og akademisk kunnskap, gjettet han rett når alle de andre tok feil.
Når alt er sagt og gjort, kan man lure på hvordan noen kunne tro at alle disse påståtte faktorene og styrkene, som foreslått av kritikerne, ble tilfeldig kombinert på en slik måte at Joseph kunne skrive Mormons bok og dermed fremme en satanisk bløff. Men hvordan gir dette mening? I direkte motsetning til en slik påstand, har denne boken inspirert millioner til å forkaste Satan og å leve et mer Kristus-lignende liv.
Mens noen kan velge å tro på kritikernes tankegang, er det for meg en intellektuell og åndelig blindvei. For å tro på dette, vil jeg måtte akseptere den ene uprøvde antagelse etter den andre. I tillegg vil jeg måtte se bort fra vitnesbyrdet til hvert av de 11 vitnene,3 selv om de var tro mot sitt vitnesbyrd til siste slutt. Jeg vil måtte avvise den guddommelige doktrine som fyller side etter side av denne hellige bok med sine himmelske sannheter. Jeg vil måtte ignorere det faktum at folkemengder, inkludert meg selv, har kommet nærmere Gud ved å lese denne boken enn ved noen annen, og fremfor alt, jeg vil måtte fornekte Den hellige ånds bekreftende hvisken. Dette vil være i motsetning til alt jeg vet er sant.
En av mine gode og kloke venner forlot Kirken en tid. Han skrev nylig til meg om sin vei tilbake: “I utgangspunktet ønsket jeg at Mormons bok skulle bevises historisk, geografisk, språklig og kulturelt for meg. Men da jeg endret mitt fokus til det den forteller om Jesu Kristi evangelium og hans frelsende misjon, begynte jeg å få et vitnesbyrd om dens sannhet. En dag mens jeg leste Mormons bok på rommet mitt, stoppet jeg opp, knelte ned og oppsa en inderlig bønn og fikk en kraftig tilkjennegivelse da vår himmelske Fader hvisket til min ånd at Kirken og Mormons bok virkelig er sanne. Min tre-og-et-halvt-år lange periode med å undersøke Kirken på nytt førte meg tilbake, helhjertet og overbevist om dens sannhet.”
Hvis man vil ta seg tid til å ydmykt lese og overveie Mormons bok, som min venn gjorde, og lytte til Åndens hvisken, vil han eller hun etterhvert motta det ønskede vitnet.
Mormons bok er en av Guds dyrebare gaver til oss. Den er både et sverd og et skjold – det sender Guds ord inn i kampen om de rettferdiges hjerter og tjener som en fortreffelig forsvarer av sannheten. Som hellige har vi ikke bare privilegiet å forsvare Mormons bok, men også muligheten til å aktivt bruke den – til å forkynne dens guddommelige lære med kraft og bære vitnesbyrd om dens mektige vitne om Jesus Kristus.
Jeg bærer mitt høytidelige vitnesbyrd om at Mormons bok ble oversatt ved Guds gave og kraft. Den er Guds mektige vitne om Jesu Kristi guddommelighet, Joseph Smiths profetiske kall, og denne Kirkens absolutte sannhet. Måtte den bli sluttstenen i vårt vitnesbyrd, slik at det kan bli sagt om oss, som det ble sagt om de omvendte lamanittene, de “falt aldri fra” (Alma 23:6). I Jesu Kristi navn. Amen.