Bli i Gud og reparer bruddet
Forstår vi at Kristus har kraft til å bringe oss inn i et kjærlig fellesskap med Faderen og med hverandre?
Vi må stadig fordype vår kunnskap om og lydighet til vår himmelske Fader. Vårt forhold til ham er evig. Vi er hans elskede barn og det vil ikke forandre seg. Hvordan skal vi mer helhjertet ta imot hans invitasjon om å holde oss nær til Ham og således nyte velsignelsene som han lengter etter å gi oss i dette livet og den kommende verden?
Herren sa til det fordums Israel og han sier til oss, “Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved.”1 Faderen sier når han taler til oss, “Du skal bli i meg og jeg i deg, vandre derfor med meg.”2 Har vi nok tillit til ham til å bli i ham og vandre med ham?
Vi er her på denne jord for å vokse og lære, og den viktigste vekst og lærdom vil komme fra vår paktsforbindelse til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Fra vårt trofaste forhold til dem kommer gudfryktig kunnskap, kjærlighet, kraft og evne til å tjene andre.
“Vi er forpliktet til å lære alt som Gud har åpenbart om seg selv.”3 Vi må forstå at Gud Faderen befalte sin sønn, Jesus Kristus, å skape jorden for vår vekst, at vår himmelske Fader ga sin Sønn slik at han kunne betale rettferdighetens krav for vår frelse, og at Faderens prestedømskraft ble gjengitt og Sønnens sanne Kirke med de nødvendige ordinanser ble gjenopprettet til vår velsignelse. Kan dere føle dybden i den kjærlighet som ligger i deres forberedelser for vår lykke og vekst? Vi må forstå at vår himmelske Faders frelsesplan går ut på at vi adlyder evangeliets lover og ordinanser og mottar evig liv, og på den måten blir slik Gud er.4 Dette er den sanne og varige lykke som vår himmelske Fader tilbyr oss. Der finnes ingen annen sann og varig lykke.
Våre utfordringer kan trekke oss vekk fra denne lykkelige kursen. Vi kan miste vårt tillitsforhold til Gud hvis prøvelser avleder oss istedenfor å føre oss til ydmyk bønn.
Dette enkle ordspillet trygler oss om å vurdere våre prioriteringer:
Noen ting betyr noe, andre gjør det ei.
Noen få ting varer, men de fleste gjør det ei.5
Søstre, hva betyr noe for dere? Hva er varig for dere? Det som er av varig verdi for Faderen er at vi lærer om Ham, ydmyker oss, og vokser i lydighet mot Ham gjennom jordiske erfaringer. Han ønsker at vi skal endre vår selviskhet til tjeneste, vår frykt til tro. Disse varige anliggender kan innebære svært vanskelige prøvelser for oss.
Det er nå, med våre jordiske begrensninger, at Faderen ber oss om å elske når det å vise kjærlighet er aller vanskeligst, å tjene når det å yte tjeneste passer minst, å tilgi når tilgivelse tøyer vår sjel. Hvordan? Hvordan klarer vi det? Vi strekker oss oppriktig etter vår himmelske Faders hjelp, i Hans Sønns navn, og gjør ting på Hans måte i stedet for selvstendig og stolt å hevde vår egen vilje.
Jeg ble klar over min egen stolthet da president Ezra Taft Benson talte om å rense karet innvendig.6 Jeg så på meg selv som krukke. Hvordan skulle jeg få resten av stoltheten ut av min krukke? Å tvinge oss selv til å være ydmyke og å overbevise oss selv om å ha kjærlighet for andre er ikke oppriktig, det er hult og det fungerer rett og slett ikke. Våre synder og feiltrinn skaper et brudd – eller en kløft – mellom oss og all kjærlighets opphav, vår himmelske Fader.
Bare Frelserens forsoning kan rense oss for våre synder og fylle igjen kløften eller bruddet.
Vi ønsker å bli omsluttet av vår himmelske Faders kjærlige armer, derfor setter vi Hans vilje først og med et sønderknust hjerte ber vi om at Kristus vil helle bekker av rensende vann oppi vår krukke. Til å begynne med kommer det kanskje dråpe for dråpe, men når vi søker og ber, vil det komme rikelig. Dette levende vann vil begynne å fylle oss, og overfylt av Hans kjærlighet kan vi helle fra vår sjels krukke og dele dens innhold med andre som tørster etter helbredelse, håp og tilhørighet. Når vår indre krukke blir ren, vil våre jordiske relasjoner begynne å helbredes.
Å gi avkall på våre egne ønsker kreves for å gi plass til Guds evige planer. Frelseren, som taler for Faderen, ber oss innstendig: “Hold dere nær til meg, og jeg vil holde meg nær til dere.”7 Å holde oss nær til Faderen betyr å lære om Hans sannhet gjennom Skriftene, følge profetiske råd og strebe etter å kjenne Ham mer fullstendig.
Forstår vi at Kristus har kraft til å bringe oss inn i et kjærlig fellesskap med Faderen og med hverandre? Han kan, ved Den hellige Ånds kraft, gi oss nødvendig innsikt i relasjoner.
En primærlærer fortalte meg om en mektig opplevelse han hadde med en klasse 11-årige gutter. En av dem, som jeg vil kalle Jimmy, var en ikke-samarbeidsvillig einstøing i klassen. En søndag ble læreren inspirert til å legge leksjonen til side og fortelle hvorfor han var glad i Jimmy. Han snakket om sin takknemlighet for og sin tro på denne unge mannen. Så ba læreren klassens medlemmer om å fortelle Jimmy noe de verdsatte ved ham. Etterhvert som klassemedlemmer, én etter én, fortalte Jimmy hvorfor han var så spesiell for dem, bøyde gutten hodet og tårene trillet nedover ansiktet hans. Denne læreren og klassen hadde bygget en bro til Jimmys ensomme hjerte. Enkel kjærlighet, uttrykt i ærlighet, gir andre håp og er verdifullt for dem. Jeg kaller dette for “å reparere bruddet eller kløften.”
Kanskje livet vårt i en kjærlig førjordisk verden, er årsak til vår lengsel etter ekte, varig kjærlighet her på jorden. Vi er guddommelig dannet for å gi og motta kjærlighet, og den dypeste kjærlighet kommer når vi er ett med Gud. Mormons bok ber oss om å “bli forsonet med [Gud] gjennom Kristi forsoning.”8
Jesaja talte om dem som trofast etterlever fasteloven og derved blir, for sine etterkommere, en som “murer igjen murbrudd.” Det er dem, som Jesaja lover, vil “bygge opp igjen ruinene fra gammel tid.”9 På en lignende måte reparerer Frelseren bruddet, eller avstanden, mellom oss og vår himmelske Fader. Han åpner veien for oss gjennom sitt store sonoffer slik at vi kan ta del i Guds kjærlige kraft, og så blir vi i stand til å reparere “ruinene” i vårt eget liv. Å helbrede følelsesmessig avstand mellom hverandre vil kreve at vi mottar Guds kjærlighet kombinert med at vi ofrer vår naturlige selviskhet og vår tendens til å engste oss.
En minneverdig kveld var jeg og en slektning uenig om en politisk sak. Hun kritiserte og motsa raskt og grundig mine kommentarer, og beviste at jeg tok feil, innen familiemedlemmers hørevidde. Jeg følte meg dum og uskolert – og det var jeg sannsynligvis. Den kvelden da jeg knelte for å be, skyndte jeg meg å forklare for vår himmelske Fader hvor vanskelig denne slektningen var! Jeg snakket og snakket. Kanskje jeg tok en pause i mine klager, og Den hellige ånd fikk en sjanse til få min oppmerksomhet – for i neste øyeblikk hørte jeg til min forbauselse meg selv si: “Du vil antagelig at jeg skal være glad i henne.”Glad i henne? Jeg fortsatte å be, og sa noe sånt som, “Hvordan kan jeg være glad i henne? Jeg er ikke engang sikker på om jeg liker henne. Mitt hjerte er hårdt, mine følelser er såret. Jeg kan ikke gjøre det.”
Da, helt sikkert med hjelp fra Ånden, fikk jeg en ny tanke da jeg sa, “Men du, himmelske Fader, er glad i henne. Vil du gi meg en del av din kjærlighet for henne – slik at jeg også kan være glad i henne?” Mine hårde følelser myknet, mitt hjerte begynte å forandres og jeg begynte å se denne personen på en annen måte. Jeg begynte å ane hennes virkelige verdi som vår himmelske Fader så. Jesaja skriver, “Herren leger sitt folks skade og forbinder såret av det slag det fikk.”10
Etterhvert ble kløften mellom oss lukket på en god måte. Men selv om hun ikke hadde godtatt mitt forandrede hjerte, hadde jeg lært at vår himmelske Fader vil hjelpe oss å være glad i selv dem som vi tror det ikke går an å være glad i, hvis vi ber om Hans hjelp. Frelserens forsoning er en kanal for den konstante strøm av kjærlighet fra vår Fader i himmelen. Vi må velge å godta og bli i denne kjærligheten for å kunne ha nestekjærlighet for alle.
Når vi gir vårt hjerte til Faderen og Sønnen, forandrer vi vår verden – selv om omstendighetene rundt oss ikke forandrer seg. Vi kommer nærmere vår himmelske Fader og føler Hans milde godkjennelse av våre anstrengelser for å bli Kristi sanne disipler. Vår dømmekraft, tillit og tro øker.
Mormon ber oss om å be med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet og den vil bli skjenket oss fra dens kilde – vår himmelske Fader.11 Bare da kan vi bli den som reparerer bruddene i jordiske relasjoner.
Vår Faders evige kjærlighet strekker seg mot oss, for å bringe oss tilbake til Hans herlighet og glede. Han ga sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, for å reparere bruddet som gaper vidt mellom oss og Ham. Gjenforening med vår Fader i himmelen er essensen i varig kjærlighet og evig hensikt. Vi må opprette denne forbindelsen med Ham nå for å lære hva som virkelig betyr noe, å elske slik Han gjør og å vokse for å bli Ham lik. Jeg vitner om at vår trofaste relasjon med vår himmelske Fader og Frelseren er av evig betydning for dem og for oss. I Jesu Kristi navn. Amen.