Evangeliets språk
Mektig undervisning er særdeles viktig for å bevare evangeliet i familien vår, og det fordrer flid og innsats.
Etter at jeg ble kalt til å være generalautoritet, flyttet jeg med min familie fra Costa Rica til Salt Lake City til mitt første oppdrag. Her i De forente stater har jeg blitt velsignet med å få besøke fantastiske mennesker med forskjellig etnisk bakgrunn og kultur. Blant dem er det mange som, i likhet med meg, ble født i et land i Latin-Amerika.
Jeg har lagt merke til at mange av førstegenerasjons latinamerikanere her i hovedsak snakker spansk, og nok engelsk til å kunne kommunisere med andre. Annengenerasjon, som enten ble født i De forente stater, eller kom hit i ung alder og går på skolen her, snakker veldig godt engelsk og kanskje noe gebrokkent spansk. Og ofte innen tredje generasjon, er spansk, deres forfedres morsmål, tapt.1
I lingvistiske termer kalles dette kort og godt “språktap”. Språktap kan inntreffe når familier flytter til et fremmed land hvor deres eget språk ikke er det dominerende. Det skjer ikke bare blant latinamerikanere, men også i folkegrupper over hele verden der et morsmål blir erstattet av et nytt.2 Selv Nephi, en profet i Mormons bok, var bekymret for at deres forfedres morsmål ville gå tapt da han gjorde forberedelser til å flytte til det lovede land. Nephi skriver: “Og se, Gud har en vis hensikt med at vi skulle få tak i disse opptegnelsene, for at vi kan bevare våre fedres språk for våre barn.”3
Men Nephi var også opptatt av faren for å miste en annen type språk. I neste vers fortsetter han: “Men også for at vi kan bevare de ord for dem som er blitt talt ved alle de hellige profeters munn, og som helt fra verdens begynnelse og like ned til denne tid er gitt dem ved Guds Ånd og kraft.”4
Jeg la merke til en likhet mellom det å holde på et morsmål og det å bevare Jesu Kristi evangelium i vårt liv.
I min analogi i dag, vil jeg ikke vektlegge et bestemt jordisk språk, men heller et evig språk som må vernes om i vår familie, og aldri gå tapt. Jeg snakker om Jesu Kristi evangeliums språk5. Med “evangeliets språk” mener jeg alle læresetningene fra våre profeter, vår lydighet mot disse læresetningene, og at vi følger rettskafne tradisjoner.
Jeg vil ta for meg tre måter å bevare dette språket på.
For det første: Å være flittigere og mer samvittighetsfulle hjemme
I Lære og pakter ba Herren flere fremtredende medlemmer av Kirken, også Newel K. Whitney, om å sette sitt hjem i orden. Herren sa: “Også min tjener Newel K. Whitney… trenger å bli refset og sette sin familie i orden og påse at de er mer flittige og samvittighetsfulle hjemme, alltid ber, ellers vil de bli fjernet fra sin stilling.”6
En faktor som påvirker språktap, er når foreldre ikke bruker tid på å lære barna sine morsmålet. Det holder ikke å bare snakke språket hjemme. Hvis foreldre ønsker å bevare sitt språk, må det undervises i det. Forskning har vist at foreldre som gjør en bevisst innsats for å bevare morsmålet sitt har en tendens til å lykkes i dette.7 Hva vil så være en bevisst innsats for å bevare evangeliets språk?
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum advarte om at “svak undervisning i evangeliet og svake eksempler i hjemmet” er en sterkt medvirkende årsak til at syklusen med flergenerasjonsfamilier i Kirken kan brytes.8
Av dette kan vi slutte at mektig undervisning er særdeles viktig for å bevare evangeliet i familien vår, og det fordrer flid og innsats.
Vi har mange ganger blitt oppfordret til å gjøre daglig skriftstudium, som familie og på egenhånd, til en del av vårt liv.9 Mange familier som gjør dette, er velsignet hver dag med mer enhet og et nærere forhold til Herren.
Når vil daglig skriftstudium inntreffe? Det vil skje når foreldre tar Skriftene i hånden og i kjærlighet ber familien komme sammen for å studere. Det er vanskelig å se for seg at dette studium finner sted på noen annen måte.
Fedre og mødre, gå ikke glipp av disse store velsignelsene. Ikke vent til det er for sent!
For det annet: Et godt eksempel i hjemmet
En lingvistikk-kyndig skrev at for å bevare et morsmål, “må man gjøre språket levende for barna sine”.10 Vi “gjør språket levende” når vår undervisning og vårt eksempel går hånd i hånd.
Da jeg var ung, arbeidet jeg på fars fabrikk i feriene. Det første spørsmålet faren min stilte etter at jeg mottok lønnen min, var “Hva vil du gjøre med pengene dine?”
Jeg visste hva svaret var, og sa: “Betale tiende og spare til misjon.”
Etter å ha arbeidet med ham i omtrent åtte år, og hele tiden besvart det samme spørsmålet fra ham, mente faren min at han hadde lærte meg hvordan jeg skulle betale tiende. Det han ikke visste, var at jeg hadde lært dette viktige prinsippet på bare én helg. La meg fortelle dere hvordan jeg lærte det.
Etter noen hendelser i tilknytning til en borgerkrig i Sentral-Amerika, gikk min fars bedrift konkurs. Han gikk fra å ha omtrent 200 heltidsansatte til færre enn fem som sydde etter behov i garasjen vår. En dag i den vanskelige tiden, hørte jeg foreldrene mine drøfte om de skulle betale tiende, eller kjøpe mat til barna.
På søndag fulgte jeg med faren min for å se hva han ville gjøre. Etter møtene i Kirken, så jeg at han tok en konvolutt og la tienden i den. Det var bare en del av lærdommen. Spørsmålet som fremdeles stod ubesvart for meg var hva vi skulle spise.
Tidlig mandag morgen var det noen som banket på døren. Da jeg åpnet, spurte de etter faren min. Jeg ropte på ham, og da han kom til døren snakket de besøkende om en hasteordre på et sy-oppdrag som måtte utføres snarest mulig for dem. De fortalte ham at det hastet så mye med denne ordren at de ville betale på forskudd. Den dagen lærte jeg prinsippene om å betale tiende og velsignelsene som følger.
I Det nye testamente snakker Herren om å sette et eksempel. Han sier: “Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså.”11
Det holder ikke å bare snakke med våre barn om hvor viktig tempelekteskap, faste og helligholdelse av sabbaten er. De må se at vi setter av tid på timeplanen vår til besøk i templet så ofte vi kan. De trenger å se vår faste beslutning om å avholde regelmessig faste12 og holde hele sabbatsdagen hellig. Hvis våre unge ikke klarer å faste over to måltider, ikke studere Skriftene regelmessig og ikke slå av TV’n under et større idrettsarrangement på søndag, vil de da ha åndelig selvdisiplin til å motstå de voldsomme fristelsene i dagens utfordrende verden, blant annet fristelsen pornografi?
For det tredje: Tradisjoner
En annen måte et språk kan bli forandret eller gå tapt på, er når andre språk eller tradisjoner blandes inn i et morsmål.13
I den gjenopprettede Kirkes tidligste år, ba Herren flere fremtredende medlemmer av Kirken om å sette sitt hjem i orden. Han innledet sin oppfordring ved å omtale to måter lys og sannhet kan gå tapt fra vårt hjem: “Og den onde kommer og tar bort lys og sannhet fra menneskenes barn gjennom ulydighet og på grunn av deres fedres tradisjoner.”14
Som familie skulle vi avstå fra enhver tradisjon som vil hindre oss i å holde sabbatsdagen hellig eller å studere Skriftene daglig og holde bønn i hjemmet. Vi er nødt til å stenge den digitale husdøren for pornografi og all annen ond innflytelse. For å bekjempe vår tids verdslige tradisjoner, er vi nødt til å bruke Skriftene og stemmen fra vår tids profeter for å undervise våre barn om deres gudommelige identitet, deres hensikt i livet og Jesu Kristi guddommelige misjon.
Konklusjon
I Skriftene finner vi en rekke eksempler på “språktap”.15 For eksempel:
“Nå skjedde det at det var mange av den oppvoksende generasjon som ikke kunne forstå kong Benjamins ord, for de var små barn da han talte til sitt folk, og de trodde ikke på sine fedres overleveringer…
Og nå, på grunn av sin vantro kunne de ikke forstå Guds ord, og deres hjerter var forherdet.”16
Evangeliet ble et ugjenkjennelig språk hos den oppvoksende slekt. Og samtidig med at fordelene ved å opprettholde et morsmål diskuteres, er det i sammenheng med frelsesplanen ingen debatt om de evige konsekvensene av at evangeliets språk går tapt i hjemmet.
Som Guds barn er vi ufullkomne mennesker som forsøker å lære et fullkomment språk.17 På samme måte som en mor har medfølelse med sine små barn, er vår himmelske Fader tålmodig med våre ufullkommenheter og feiltrinn. Han verdsetter høyt og forstår våre ynkeligste ytringer, mumlet i oppriktighet, som om de var høyverdig poesi. Han fryder seg over lyden av våre første evangelieord. Han underviser oss med fullkommen kjærlighet.
Ingen prestasjon i dette livet, uansett hvor viktig den måtte være, vil ha noen betydning hvis vi lar evangeliets språk gå tapt i vår familie.18 Det er mitt vitnesbyrd at vår himmelske Fader vil velsigne oss i våre anstrengelser når vi strever for å omfavne Hans språk, helt til vi fullt ut behersker denne høyere form for kommunikasjon, som alltid var vårt morsmål. I Jesu Kristi navn. Amen.