2010–2019
Hvor to eller tre er samlet
April 2016


Hvor to eller tre er samlet

Hvis dere lytter med Ånden, vil deres hjerte bli bløtgjort, deres tro bli styrket og deres evne til å elske Herren vokse.

Mine kjære brødre og søstre, velkommen til den 186. årlige generalkonferanse i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det er en glede å være sammen med dere, og jeg ønsker dere varmt velkommen.

Jeg er takknemlig for at dere har kommet til konferansen for å føle inspirasjon fra himmelen og for å føle dere nærmere vår himmelske Fader og vår Herre Jesus Kristus.

Samlet til dette møtet, som strekker seg over hele verden, er millioner av Jesu Kristi disipler som er under pakt om alltid å minnes ham og tjene ham. Ved det mirakel som moderne teknologi er, forsvinner skillene i form av tid og enorme avstander. Vi møtes som om vi alle er samlet i en stor sal.

Men enda viktigere enn at vi møtes sammen, er hvilket navn vi gjør det i. Herren lovet at selv med det store antallet av hans disipler på jorden i dag, ville han være nær hver enkelt av oss. Han sa til sin lille flokk av disipler i 1829: “Sannelig, sannelig sier jeg dere … hvor to eller tre er forsamlet i mitt navn … se, der vil jeg være midt iblant dem, slik jeg også er midt iblant dere” (L&p 6:32).

Vi er flere enn en eller to. En mengde disipler er samlet til denne konferansen, og som lovet, er Herren blant oss. Fordi han er en oppstanden og herliggjort person, er han ikke fysisk overalt der de hellige samles. Men ved Åndens kraft kan vi føle at han er her sammen med oss i dag.

Hvor og når vi føler Frelserens nærhet, kommer an på hver enkelt av oss. Han ga denne instruksjonen:

“Og videre, sannelig sier jeg dere, mine venner, jeg gir dere disse mine ord for at dere kan grunne på dem i deres hjerter sammen med dette bud som jeg gir dere, at dere skal påkalle meg mens jeg er nær.

Hold dere nær til meg, og jeg vil holde meg nær til dere. Søk meg flittig, og dere skal finne meg, be og dere skal få, bank på, og det skal lukkes opp for dere” (L&p 88:62–63).

Jeg vet om minst to personer som lytter i dag, som ønsker denne velsignelsen av hele sitt hjerte. De vil prøve oppriktig å komme nærmere Herren under denne konferansen. Begge har skrevet til meg – brevene kom til kontoret mitt samme uke – og bedt om samme type hjelp.

Begge er konvertitter til Kirken, og har tidligere fått et klart vitnesbyrd om den kjærlighet Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus, verdens Frelser, har til oss. De visste at profeten Joseph Smith organiserte Kirken ved direkte åpenbaring fra Gud, og at det hellige prestedømmes nøkler ble gjengitt. Begge følte et vitnesbyrd om at nøklene er på plass i Kirken i dag. De bar skriftlig sitt høytidelige vitnesbyrd for meg.

Likevel beklaget begge at kjærligheten til Herren og hans kjærlighet til dem avtok. Begge ønsket av hele sitt hjerte at jeg skulle hjelpe dem å få tilbake gleden og følelsen av å være elsket, som de hadde da de kom inn i Guds rike. Begge uttrykte frykt for at hvis de ikke fullt ut kunne gjenvinne disse følelsene av kjærlighet til Frelseren og hans kirke, ville prøvelsene og vanskelighetene de sto overfor, til slutt overvinne deres tro.

De er ikke alene om sin bekymring, og heller ikke er deres prøvelse ny. Under sitt jordiske virke ga Frelseren oss lignelsen om frøet og såmannen. Frøet var Guds ord. Såmannen var Herren. Frøets overlevelse og vekst var avhengig av jordsmonnets tilstand. Dere husker ordene hans:

“Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.

Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.

Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll.

Den som har ører, han høre” (Matteus 13:4–9).

Som sagt er frøet Guds ord. Jordsmonnet er hjertet til den som mottar frøet.

Vi har alle mye til felles med de fantastiske menneskene som skrev til meg og ba om hjelp og å bli beroliget. Vi har alle fått frøet, eller Guds ord, sådd i vårt hjerte en gang. For noen var dette i barndommen, da våre foreldre inviterte oss til å bli døpt og bekreftet av dem som har myndighet. Andre av oss ble undervist av kalte Guds tjenere. Alle følte at frøet var godt, følte det til og med svulme i vårt hjerte, og opplevde glede da vårt hjerte og sinn syntes å vokse.

Vi har alle fått vår tro prøvet av dyrebare velsignelser som har blitt forsinket, ondskapsfulle angrep fra dem som ønsket å ødelegge vår tro, fristelser til å synde og egoistiske interesser som reduserte vår innsats for å dyrke og bløtgjøre de åndelige dyp i vårt hjerte.

De som er bedrøvet over tapet av gleden de en gang hadde, er de velsignede. Noen ser ikke selv at troen visner. Satan er smart. Han forteller dem han ønsker skal være ulykkelige, at gleden de en gang følte, var barnslig selvbedrag.

Mitt budskap til oss alle i dag er at det vil bli en verdifull anledning i løpet av de kommende dagene til å velge å få vårt hjerte bløtgjort, og til å motta og gi frøet næring. Frøet er Guds ord, og det vil bli utøst over alle som lytter, ser og leser fra denne konferansen. Sang og musikk, talene og vitnesbyrdene, har blitt forberedt av Guds tjenere som flittig har søkt Den hellige ånds veiledning i sin forberedelse. De har bedt lengre og mer ydmykt etter hvert som konferansen har nærmet seg.

De har bedt om å få kraft til å oppmuntre dere til å gjøre valg som vil skape i deres hjerte en enda bedre grobunn for Guds gode ord å vokse i, og å bære frukt. Hvis dere lytter med ånden, vil deres hjerte bli bløtgjort, deres tro bli styrket og deres evne til å elske Herren vokse.

Deres valg om å be av hele deres hjerte vil forvandle deres opplevelse av konferansemøtene og dagene og månedene som følger.

Mange av dere har allerede begynt. Ved begynnelsen av dette møtet gjorde dere mer enn å lytte til bønnen. Dere la deres tro til bønnen om at vi må bli velsignet med å få Den hellige ånd utøst over oss. Da dere tilføyde deres stille bønn i Jesu Kristi navn, kom dere nærmere ham. Dette er hans konferanse. Bare Den hellige ånd kan bringe de velsignelser Herren ønsker for oss. I sin kjærlighet til oss har han lovet at vi kan føle det:

“Og hva som helst de taler når de er drevet av Den hellige ånd, skal være hellig skrift, skal være Herrens vilje, skal være Herrens sinn, skal være Herrens ord, skal være Herrens røst og Guds kraft til frelse.

Se, dette er Herrens løfte til dere, ja, til dere, O mine tjenere.

Vær derfor ved godt mot og frykt ikke, for jeg, Herren, er med dere og vil stå ved deres side, og dere skal vitne om meg, ja, Jesus Kristus, at jeg er den levende Guds Sønn, at jeg var, at jeg er, og at jeg skal komme” (L&p 68:4–6).

Dere kan be og legge til deres tro hver gang en Guds tjener går til talerstolen, slik at løftet Herren ga i Lære og pakter kapittel 50, vil bli oppfylt:

“Sannelig sier jeg dere, den som er ordinert av meg og blir sendt ut for å forkynne sannhetens ord ved Trøsteren i sannhetens Ånd, forkynner han det ved sannhetens Ånd, eller på noen annen måte?

Og hvis det skjer på noen annen måte, er det ikke av Gud.

Og videre, den som mottar sannhetens ord, mottar han det ved sannhetens Ånd, eller på noen annen måte?

Og hvis det skjer på noen annen måte, er det ikke av Gud.

Derfor, hva er så grunnen til at dere ikke kan innse og forstå at den som mottar ordet ved sannhetens Ånd, mottar det slik som sannhetens Ånd taler?

Derfor, den som taler og den som mottar, forstår hverandre, og begge blir oppbygget og fryder seg sammen” (L&p 50:17–22).

Dere kan be når koret skal begynne å synge. Kordirigenten, organistene og kormedlemmene har bedt og øvet med en bønn i sitt hjerte og med tro på at musikken og ordene vil bløtgjøre hjerter og foredle deres evne til å oppbygge andres tro. De vil opptre for Herren som om de sto foran ham, og de vil vite at vår himmelske Fader hører dem like sikkert som han hører deres personlige bønner. Sammen har de arbeidet med kjærlighet for at Frelserens løfte til Emma Smith skal gå i oppfyllelse: “For min sjel fryder seg ved hjertets sang, ja, de rettferdiges sang er en bønn til meg, og den skal bli besvart med en velsignelse på deres hoder” (L&p 25:12).

Hvis dere ikke bare vil lytte, men også be når de synger, vil deres bønn og korets bønner bli besvart med en velsignelse på deres hode, så vel som på korets. Dere vil føle velsignelsen av Frelserens kjærlighet og anerkjennelse. Alle som deltar i denne lovprisningen, vil føle sin kjærlighet til ham vokse.

Dere kan velge å be når en taler synes å nærme seg slutten av sitt budskap. Han eller hun vil be inne i seg til Faderen om at Den hellige ånd vil gi ham eller henne ord av vitnesbyrd som vil løfte lytternes hjerte, håp og beslutning om å alltid minnes Frelseren og holde budene som han har gitt oss.

Vitnesbyrdet vil ikke være en opplesning av budskapet. Det vil være en bekreftelse på en sannhet som Ånden kan bære inn i hjertet til dem som vil be om hjelp, om guddommelig veiledning og om å motta Kristi rene kjærlighet.

Sanne vitnesbyrd vil bli gitt til talerne. Deres ord er kanskje ikke mange, men de vil bli båret inn i hjertet til den ydmyke lytter som har kommet til konferansen og hungrer etter Guds gode ord.

Jeg vet av erfaring hva gode menneskers tro kan gjøre for å bringe ord fra Ånden på slutten av en tale. Mer enn én gang har noen sagt til meg etter mitt vitnesbyrd: “Hvordan visste du hva jeg så sårt trengte å høre?” Jeg har lært å ikke bli overrasket når jeg ikke kan huske å ha sagt ordene. Jeg uttalte vitnesbyrdet, men Herren var der og ga dem til meg i samme øyeblikk. Løftet om at Herren vil gi oss ord i samme øyeblikk, gjelder spesielt vitnesbyrd (se L&p 24:6). Lytt nøye til vitnesbyrdene som blir båret på denne konferansen. Dere vil føle dere nærmere Herren.

Dere kan fornemme at jeg nærmer meg det øyeblikk da jeg vil fullføre budskapet jeg har prøvd å formidle, med et vitnesbyrd om sannheten. Deres bønner vil hjelpe meg å bli gitt ord av vitnesbyrd som kan hjelpe noen som lengter etter svar på sine spørsmål.

Jeg gir dere mitt sikre vitnesbyrd om at vår himmelske Fader, den store Elohim, elsker og kjenner oss, hver eneste en. Under hans ledelse var hans Sønn, Jehova, Skaperen. Jeg vitner om at Jesus fra Nasaret ble født som Guds Sønn. Han helbredet de syke, fikk blinde til å se og oppreiste de døde. Han betalte prisen for alle synder som hvert av vår himmelske Faders barn født inn i jordelivet, begår. Han brøt dødens bånd for alle da han sto opp fra graven første påskedag. Han lever i dag, som en Gud – oppstanden og herliggjort.

Dette er den eneste sanne kirke, og han er dens hovedhjørnesten. Thomas S. Monson er hans profet for hele verden. Profetene og apostlene som dere vil høre på denne konferansen, taler for Herren. De er hans tjenere, med myndighet til å handle for ham. Han går foran sine tjenere i verden. Dette vet jeg. Og dette er mitt vitnesbyrd i hans navn, ja, Jesu Kristi hellige navn. Amen.