Styrket ved Jesu Kristi forsoning
    Footnotes

    Styrket ved Jesu Kristi forsoning

    På grunn av sin forsoning er Frelseren i stand til å avhjelpe og lindre enhver jordisk smerte og lidelse.

    I jordelivet har vi vissheten om døden og syndens byrde. Jesu Kristi forsoning kompenserer for disse to sannhetene i jordelivet. Men bortsett fra død og synd, har vi mange andre utfordringer når vi kjemper oss gjennom jordelivet. På grunn av den samme forsoningen, kan Frelseren gi oss den styrke vi trenger til å overvinne disse jordiske utfordringene. Dette er emnet mitt i dag.

    I.

    De fleste av Skriftenes beretninger om forsoningen handler om at Frelseren brøt dødens bånd og led for våre synder. I hans preken som er nedtegnet i Mormons bok, underviste Alma disse grunnprinsippene. Men han ga også våre klareste forsikringer i Skriftene om at Frelseren også opplevde sitt folks smerter, sykdommer og skrøpeligheter.

    Alma beskrev denne delen av Frelserens forsoning: “Og han skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og dette for at det ord kunne bli oppfylt som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer” (Alma 7:11; se også 2 Nephi 9:21).

    Tenk på det! I Frelserens forsoning led han “smerter og lidelser og fristelser av alle slag”. President Boyd K. Packer forklarte: “Han hadde ingen gjeld å betale. Han hadde ikke gjort noe galt. Likevel opplevde han den samlede virkning av all skyld, sorg og bedrøvelse, smerte og ydmykelse, all den fysiske og psykiske pine mennesker kjenner – han opplevde alt sammen.”1

    Hvorfor hadde han disse jordiske utfordringene “av alle slag”? Alma forklarte: “Og han vil påta seg deres skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet i kjødet, så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter” (Alma 7:12).

    For eksempel erklærte apostelen Paulus at fordi Frelseren “har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet” (Hebreerne 2:18). President James E. Faust sa også: “Siden Frelseren har lidd alle slags lidelser som vi noen gang vil få eller erfare, kan han vende det som er svakt, til styrke.”2

    Frelseren opplevde og led fylden av alle jordiske utfordringer “i kjødet”, så han kunne vite “i kjødet” hvordan “han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter”. Han kjenner derfor våre kamper, vår hjertesorg, våre fristelser og vår lidelse, for han opplevde villig alt sammen som en viktig del av sin forsoning. Og på grunn av dette, gjør hans forsoning ham i stand til å hjelpe oss – til å gi oss styrke til å tåle alt.

    II.

    Selv om Almas undervisning i det syvende kapittel er det tydeligste av alle skriftsteder om forsoningens avgjørende kraft, er det også undervist i all hellig skrift.

    I begynnelsen av sitt virke forklarte Jesus at han ble sendt for å helbrede de nedbrutte (Lukas 4:18). Bibelen forteller ofte at han helbredet folk “for deres sykdommer” (Lukas 5:15; 7:21). Mormons bok forteller at han helbredet dem “som var plaget på en eller annen måte” (3 Nephi 17:9). Matteus-evangeliet forklarer at Jesus helbredet folket “for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer” (Matteus 8:17).

    Jesaja forkynte at Messias ville påta seg våre “sykdommer” og “piner” (Jesaja 53:4). Jesaja forkynte også at han styrker oss: “Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg” (Jesaja 41:10).

    Derfor synger vi:

    Frykt ei, jeg er med deg. Vær kun ved godt mot!

    For jeg er din Gud og vil være deg god.

    Ja, styrke deg, hjelpe deg, gi deg min ånd…

    oppholde deg ved min allmektige hånd.3

    Om noen av sine egne jordiske utfordringer skrev apostelen Paulus: “Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk” (Filipperne 4:13).

    Og slik ser vi at på grunn av sin forsoning er Frelseren i stand til å avhjelpe enhver jordisk smerte og lidelse. Noen ganger helbreder hans kraft en skrøpelighet, men Skriftene og våre erfaringer lærer oss at noen ganger hjelper han oss ved å gi oss styrke eller tålmodighet til å utholde våre skrøpeligheter.4

    III.

    Hva er disse jordiske smertene og lidelsene og skrøpelighetene som vår Frelser opplevde og led av?

    Kvinne som lider

    Vi har alle smerter og lidelser og skrøpeligheter på et eller annet tidspunkt. Bortsett fra det vi opplever på grunn av våre synder, er jordelivet fylt med hyppige kamper, hjertesorg og lidelse.

    På sykehusbesøk

    Vi og våre nærmeste opplever sykdom. På et eller annet tidspunkt opplever hver enkelt av oss også smerten av traumatiske skader eller andre fysiske eller psykiske vanskeligheter. Alle lider og sørger når en av våre nærmeste dør. Vi opplever alle å mislykkes i vårt personlige ansvar, våre familieforhold eller vårt yrke.

    Bekymrede foreldre

    Når en ektefelle eller et barn avviser det vi vet er sant og kommer bort fra rettferdighetens sti, opplever vi en særlig stressende smerte, akkurat som faren til den fortapte sønn i Jesu minneverdige lignelse (se Lukas 15:11-32).

    Som Salmisten sa: “Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle” (Salmene 34:19).

    Derfor inneholder våre salmer følgende sanne forsikring: “Jorden har sorger, men himlen har råd.”5 Det som hjelper oss, er vår Frelser og hans forsoning.

    Tenåringer som er uvennlige

    For tenåringer er følelsen av avvisning spesielt sterk når jevnaldrende synes å delta i lykkelige forhold og aktiviteter, men bevisst utelater dem. Rasemessige og etniske fordommer medfører andre smertefulle avvisninger for ungdom og voksne. Livet har mange andre utfordringer, som arbeidsledighet eller andre tilbakeslag i våre planer.

    Funksjonshemmet sønn sammen med sin far

    Jeg snakker fortsatt om jordiske skrøpeligheter som ikke er forårsaket av våre synder. Noen blir født med fysiske eller psykiske funksjonshemninger som forårsaker personlig lidelse for dem, og vanskeligheter for dem som elsker og bryr seg om dem. For mange er skrøpeligheten depresjon smertefull eller permanent invalidiserende. En annen smertefull lidelse er å være enslig. De som lider på denne måten, skulle huske at vår Frelser også opplevde denne formen for smerte, og at han gir dem styrke til å tåle den ved sin forsoning.

    Få funksjonshemminger er mer ødeleggende for vårt timelige eller åndelige liv enn avhengighet. Noen av disse, som avhengighet av pornografi eller skadelige stoffer, er trolig er forårsaket av syndig adferd. Selv om man har omvendt seg fra adferden, kan avhengigheten fortsatt være der. Dette lammende grepet kan også lettes ved den besluttsomme styrken som er tilgjengelig fra Frelseren. Det samme kan også de alvorlige utfordringene som oppleves av dem som blir sendt i fengsel for forbrytelser. Et brev vitner om styrken som kan komme til noen i denne situasjonen: “Jeg vet at vår Frelser vandrer i disse gangene, og jeg har ofte følt Kristi kjærlighet innenfor disse fengselsmurene.”6

    Mann i fengsel

    Jeg elsker vår dikter og venn Emma Lou Thaynes vitnesbyrd. Med ordene vi nå synger som en salme, skrev hun:

    Hvor kan jeg finne fred?

    Hvem kan meg trøste

    når intet annet sted jeg kan bli hel,

    når syndens gjerning lar meg uro høste

    og angerkvaler tar

    tak i min sjel?

    Og når jeg stadig mer

    plages av smerte,

    rådvill jeg rundt meg ser: Hvem er meg nær?

    Hvem kan med skånsom hånd lette min smerte?

    Hvem kan forstå min ånd?

    Frelseren kjær. 7

    Statue av Kristus

    IV.

    Hvem kan bli hjulpet og styrket ved hjelp av Jesu Kristi forsoning? Alma forkynte at Frelseren ville “påta seg sitt folks smerter og sykdommer” og “hjelpe sitt folk” (Alma 7:11, 12; uthevelse tilføyd). Hvem er hans folk i dette løftet? Er det alle mennesker – alle som nyter godt av oppstandelse på grunn av forsoningen? Eller er det bare de utvalgte tjenere som har kvalifisert seg ved ordinanser og pakter?

    Ordet folk har mange betydninger i Skriftene. Den mest passende betydningen for læren om at Frelseren vil hjelpe “sitt folk”, er den betydning Ammon anvendte da han sa at “Gud husker alle folk, uansett i hvilket land de befinner seg” (Alma 26:37). Det var også det englene mente da de bekjentgjorde Jesusbarnets fødsel: “Jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket” (Lukas 2:10).

    På grunn av hans forsonende erfaring i jordelivet, er Frelseren i stand til å trøste, helbrede og styrke alle menn og kvinner overalt, men jeg tror bare han gjør det for dem som søker ham og ber om hans hjelp. Apostelen Jakob sa: “Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere” (Jakobs brev 4:10). Vi kvalifiserer oss til denne velsignelsen når vi tror på ham og ber om hans hjelp.

    Det er millioner av gudfryktige mennesker som ber til Gud om å få slippe sine lidelser. Frelseren har åpenbart at han “steg ned under alt” (L&p 88:6). Eldste Neal A. Maxwell sa: “Etter å ha ‘[steget] ned under alt’, forstår han fullkomment og personlig hele spekteret av menneskets lidelser.”8 Vi kan også si at etter å ha steget ned under alt, er han fullkomment rustet til å løfte oss og gi oss den styrke vi trenger for å utholde våre lidelser. Vi trenger bare å be.

    Familie ved bord

    Mange ganger i nyere åpenbaring erklærer Herren, “Derfor, hvis dere vil be meg, skal dere få, hvis dere vil banke på, skal det lukkes opp for dere” (for eksempel L&p 6:5; 11:5; se også Matteus 7:7). Ja, på grunn av sin altomfattende kjærlighet lytter vår himmelske Fader og hans elskede Sønn Jesus Kristus, og gir passende svar på bønner fra alle som søker dem i tro. Apostelen Paul skrev: “Vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror” (1 Timoteus 4:10).

    Jeg vet at disse tingene er sanne. Frelserens forsoning gjør mer enn å forsikre oss om udødelighet ved en allmenn oppstandelse, og gir oss anledning til å bli renset for synd ved omvendelse og dåp. Hans forsoning gir også anledning til å påkalle ham som har opplevd alle våre jordiske skrøpeligheter for å gi oss styrke til å bære jordelivets byrder. Han kjenner vår sjelekval, og han er der for oss. I likhet med den barmhjertige samaritan, når han finner oss såret i veikanten, vil han forbinde våre sår og pleie oss (se Lukas 10:34). Helbredelsen og den styrkende kraft som Jesus Kristus og hans forsoning gir, er til alle oss som vil spørre. Jeg vitner om dette, slik jeg også vitner om vår Frelser, som gjør det hele mulig.

    En dag vil alle disse jordiske byrdene forgå, og det vil ikke være mer smerte (se Åpenbaringen 21:4). Jeg ber om at vi alle må forstå det håp og den styrke som finnes i vår Frelsers forsoning – forsikringen om udødelighet og muligheten til evig liv, i tillegg til den oppholdende styrken vi kan motta om vi bare vil be, i Jesus i Kristi navn. Amen.

    Noter

    1. Boyd K. Packer, “Frelserens uselviske og hellige offer,” Liahona, april 2015, 38.

    2. James E. Faust, “Forsoningen – Vårt største håp,” Liahona, jan. 2002, 22.

    3. “Så sikker en grunnvoll,” Salmer, nr. 42.

    4. Se generelt Jeffrey R. Holland, Christ and the New Covenant: The Messianic Message of the Book of Mormon (1997), 223-34; David A. Bednar, “Forsoningen og reisen gjennom jordelivet,” Liahona, april 2012, 12-19; Bruce C. Hafen og Marie K. Hafen, “‘Fear Not, I Am with Thee’: The Redeeming, Strengthening, and Perfecting Blessings of Christ’s Atonement,” Religious Educator, årg. 16, nr. 1 (2015), 11-31, særlig 18-25; Tad R. Callister, The Infinite Atonement (2000), 206-10.

    5. “Kom, du bedrøvede,” Salmer, nr. 93.

    6. Fra et brev mottatt av biskop Bobby O. Hales, som fører tilsyn med Henry-avdelingen av Sentral-Utahs fengselsanstalt.

    7. “Hvor kan jeg finne fred?” Salmer, nr. 92.

    8. Neal A. Maxwell, “Anvend Kristi forsonende blod,” Lys over Norge, jan. 1998, 23.