Ungdom
Sions ungdom, kom nå alle


Sions ungdom, kom nå alle

President Russell M. Nelson: Ord er utilstrekkelige for å uttrykke vår takknemlighet til Seminar-koret. Du godeste, det var virkelig bra. Takk. Mange takk. Når jeg ser på dette konferansesenteret fullt av vakre siste-dagers-hellige, føler jeg at jeg endelig har fått den store familien jeg hadde håpet på. Det er 22 000 av dere her i kveld og mange tusen flere som er med oss gjennom denne kringkastingen.

Søster Nelson og jeg er virkelig overlykkelige over å være sammen med dere i kveld. Vi elsker å være sammen med dere, ungdommen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – og deres lærere og foreldre.

Vi skulle ønske at vi kunne høre fra hver og en av dere om opplevelsene dere hadde i forberedelsen til vår verdensomspennende samling. Når dere leste Mormons bok daglig, og når dere ba om å få høre hva Herren ivrig ønsker å undervise dere.

Igjen, jeg vil uttrykke vår takknemlighet til Seminar-koret for at de sang åpningssalmen med slik følelse. Salmen – “Ha takk for profeten du sendte” – vender alltid vårt hjerte til profeten Joseph Smith. Vi står i så stor gjeld til ham! Han er profeten for denne siste evangelieutdelingen! Tenk på det! Han var på deres alder da han studerte Skriftene en dag, og ble grepet av ordene fra apostelen Jakob: “Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud.”1

De ordene inspirerte unge Joseph til å gå til et skogholt i nærheten, hvor han utøste sitt hjerte til Gud.

Himmelen åpnet seg! Joseph så Faderen og Sønnen, og lærte selv hvor han skulle gå for å få svar på sine spørsmål.

I kveld ber jeg hver av dere innstendig om å gjøre som Joseph gjorde i sine tenår. Legg frem dine spørsmål direkte til din himmelske Fader i bønn. Spør ham, i Jesu Kristi navn, om å veilede deg. Du kan selv lære – akkurat nå i din alder – hvordan du kan motta personlig åpenbaring. Og ingenting vil utgjøre en større forskjell i livet ditt enn det!

Jeg lover deg – ikke personen som sitter ved siden av deg, men deg – at uansett hvor du er i verden, uansett hvor du er på paktens sti – selv om, i dette øyeblikket, du ikke er fokusert stien – lover jeg deg at om du virkelig ønsker og aktivt gjør det åndelige arbeidet som trengs for å utvikle den avgjørende, åndelige ferdigheten å lære hvordan man hører Den hellige ånds hvisken, vil du få all den veiledning du noen gang vil trenge i ditt liv. Du vil få svar på dine spørsmål på Herrens egen måte og i hans egen tid. Og ikke glem råd fra dine foreldre og Kirkens ledere. De søker også åpenbaring på vegne av deg.

Når du vet at ditt liv ledes av Gud, uansett hvilke utfordringer og skuffelser som kan og vil komme, vil du føle glede og fred.

Nå ønsker vi å snakke med deg om den største utfordringen, den største saken, og det største arbeidet på jorden. Og vi ønsker å invitere deg til å være en del av det!

Jeg har bedt søster Nelson om å gi litt kontekst for dette viktige budskapet. Vær så god, søster Nelson.

Søster Wendy W. Nelson: Mine kjære brødre og søstre, som vi er glad i og har tro på. Jeg ønsker å begynne med å fortelle dere noe min mann og jeg så en dag, da vi kjørte gjennom åsene i Utah i en terrengbil.

Det var en vakker høstdag. Vi satte pris på å være blant trærne som var gylne og vakre, høyreiste og rette, alle oppstrakt mot himmelen.

Bilde
liten treklynge.

Så kom vi rundt et hjørne og da så jeg et tre som minnet meg om meg selv og hvordan jeg ofte føler meg i mange situasjoner.

Bilde
kroket trestamme

Kjenner du denne følelsen? Du ser deg rundt og alle rundt deg er høyreiste og rette, og oppstrakt mot himmelen, så å si.

De har svar på alt. De har på seg de riktige klærne, synes å alltid si de rette tingene, de har ingen problemer, de er fullkomment lydige – og det virker som at de aldri har gjort en eneste feil i sitt liv.

Og så, er det deg og meg!

Mine kjære brødre og søstre, det er på tide at vi slutter å sammenligne oss med andre. Det er på tide at vi legger bort de feilaktige meningene vi har om oss selv og andre. Sannheten er at vi er ikke så håpløst defekte som vi kanskje tror, og andre er ikke så fullkomne som de fremstår – alle, med unntak av vår Frelser Jesus Kristus.

Det eneste som virkelig betyr noe er at du og jeg gjør akkurat det vi har forpliktet oss til – ja til og med inngått en pakt – i foruttilværelsen med vår himmelske Fader om at vi skulle gjøre mens vi er her på jorden.

Så la meg spørre deg: Hva ble du født til å gjøre?

Jeg skulle virkelig ønske dere kunne se en 10 minutters YouTube-video av ditt førjordiske liv.

Profeten Joseph Smith har sagt at om du kunne skue inn i himmelen i fem minutter, ville du vite mer om et emnet enn hvis du studerte det hele ditt liv.2 Så tenk deg at du kunne se 10 minutter av ditt førjordiske liv!

Vi vet selvfølgelig at Herren har viselig dratt et slør over de minnene. Men kun for et øyeblikk, forestill deg hvilken effekt det ville ha på ditt liv om du fikk lov til å se 10 minutter av ditt førjordiske liv.

Jeg tror at om du kunne se deg selv sammen med dine himmelske Foreldre og med Jesus Kristus, om du kunne iaktta alt du gjorde i ditt førjordiske liv, og se forpliktelsene, ja også paktene du inngikk, med andre, også dine veiledere og lærere, om du kunne se deg selv modig reagere på angrep mot sannheten, og se deg selv tappert forsvare Jesus Kristus. Jeg tror at hver og en av dere ville ha økt styrke, økt forpliktelse og evig perspektiv til å hjelpe deg å overvinne all din nåværende forvirring og tvil, og alle dine vanskeligheter og problemer ville forsvinne! Alle sammen!

Jeg tror at om du kunne huske dem du sa deg villig til å hjelpe mens du er her på jorden, eller de vanskelige situasjonene du ble enig om å gå igjennom, ville du uansett hvilken vanskelig situasjon du er i nå – eller kommer til å være i – si “Å, nå husker jeg. Nå forstår jeg. Det er en grunn til denne vanskelige situasjonen. Med Herrens hjelp kan jeg klare dette!”

Her er en ting til jeg ønsker å be deg om å tenke på. Jeg liker å forestille meg at hver av oss kom til jorden med en bokrull festet til ånden vår med navnet “Ting å gjøre mens jeg er på jorden”.

La oss snakke om hva som kan stå på den bokrullen. La oss snakke om fem av tingene som helt sikkert står på din bokrull ifølge Jesu Kristi evangelium.

For det første: Du kom for å motta et jordisk legeme. Og det, mine venner, er virkelig stort.

For det annet: Du kom for å bli prøvet.

Har du forresten lagt merke til at prøven ofte innebærer å lære å kontrollere vår kropps lyster og lidenskaper, noe som enkelte ganger kan komme ut av kontroll? Om du nå har vanskeligheter med gjenværende effekter av noen slags form for avhengighet, eller stor synd du ikke har omvendt deg fra, ber jeg deg innstendig om å lette byrden ved å snakke med din biskop – i dag. Han holder prestedømsnøklene som kan hjelpe deg.

For det tredje: Mens du er på jorden, følg Jesus Kristus og forsvar ham, akkurat slik du gjorde i det førjordiske liv.

For det fjerde: Velg å omvende deg daglig og ta del i nadverden hver uke. Når du gjør det vil du bli åndelig helbredet, styrket og foredlet og til slutt helliggjort og opphøyet gjennom Jesu Kristi forsoning.

Det er et femte punkt på din liste: Finn og oppfyll dine jordiske oppgaver. Mine kjære unge venner, i det førjordiske liv ble både du og jeg tildelt storartede oppgaver å utføre mens vi er her på jorden.

Du og jeg har muligheter til å oppfylle våre oppgaver på jorden, men vi ikke. Det er ingen som vil tvinge oss. Vi har vår handlefrihet til å velge hvordan vi ønsker å bruke vår tid og energi, våre talenter og ressurser. Faktum er at det vi velger å gjøre er en del av vår prøve.

Valget er ditt og mitt. Vil vi velge å gjøre alt som trengs for å fullføre vår storartede oppgave som vi ble sent til jorden for å utføre?

Mens du tenker på dette spørsmålet, la oss skifte tema og snakke om hvorfor du er her på jorden, akkurat i denne tiden, som er den mest unike tiden i jordens historie.

Hvorfor er du her på jorden akkurat nå?

Hvorfor ble ikke du født i 1880-årene? eller 30 år fra nå?

La meg fortelle deg om en førstehåndserfaring om den historiske tiden vi lever i.

Vi snakker ofte om at vi lever i de siste dager. Vi er tross alt siste-dagers-hellige. Men kanskje disse dagene er mer som de “siste” enn vi noen gang har forestilt oss.

Denne sannheten ble en realitet for meg på grunn av noe jeg opplevde under en 24-timersperiode den 15. juni 2013. Min mann og jeg var i Moskva i Russland.

Mens president Nelson møtte med prestedømsledere, hadde jeg privilegiet å møte med nesten 100 av våre søstre. Jeg er så glad i våre russiske søstre. De er enestående!

Da jeg gikk opp på talerstolen for å tale, hørte jeg meg selv si noe jeg aldri hadde forventet. Jeg sa til kvinnene: “Jeg ønsker å bli kjent med dere gjennom slektslinjen deres. Vær så snill å reise dere etter Israels stamme som representerer slektslinjen erklært i din patriarkalske velsignelse blir nevnt.”

“Benjamin?” Et par kvinner reiste seg.

“Dan?” Et par til.

“Ruben?” Noen flere reiste seg.

“Naftali?” Flere reiste seg.

Ettersom navnet til hver av Israels tolv stammer ble kalt – fra Aser til Sebulon – og etterhvert som kvinnene reiste seg, ble vi forundret over det vi vitnet, følte og lærte.

Hvor mange av Israels tolv stammer, tror dere var representert i den lille forsamlingen av færre enn 100 kvinner, den lørdagen i Moskva?

Elleve! Elleve av Israels tolv stammer ble representert i det ene rommet! Den eneste stammen som manglet var Levi. Jeg ble forundret. Det var en åndelig rørende opplevelse for meg.

Rett etter møtene reiste min mann og jeg direkte til Yerevan i Armenia. De første menneskene vi møtte i det vi kom ut av flyet var misjonspresidenten og hans hustru. På en eller annen måte hadde hun hørt om denne opplevelsen i Moskva, og med stor glede sa hun, “Jeg har Levi!”

Forestill dere hvor spente vi var da min mann og jeg traff misjonærene deres dagen etter, inkludert en eldste fra Levis slektslinje som tilfeldigvis kom fra Gilbert i Arizona.

Nå skal dere høre, da jeg var en liten pike i Primær i Raymond i Alberta, Canada, lærte jeg at i de siste dager – før Frelserens annet komme – skulle Israels tolv stammer samles. For meg var sannheten spennende, men samtidig også ganske overveldende å forstå. Så forestill dere hvordan det var for meg å møte medlemmer av alle Israels tolv stammer innen en 24-timers periode!

Jeg har siden lært at jeg antagelig ikke burde ha bedt de søstrene om å identifisere seg ved slektslinje, fordi en patriarkalsk velsignelse er hellig og slektslinjen som nevnes i den er personlig. Jeg er imidlertid takknemlig for det privilegium at jeg fikk se frukten av Israels innsamling. Påvirkningen den opplevelsen har hatt på meg har aldri blitt svekket i mitt hjerte eller sinn.

Mine kjære brødre og søstre, dette er virkelig de siste dager! Det har aldri før vært en tid som denne, i denne jordens historie. Aldri! I det førjordiske liv, forpliktet du og jeg oss til å gjøre et stort arbeide mens vi er her på jorden. Og med Herrens hjelp kan vi klare det! I Jesu Kristi navn. Amen.

President Nelson: Takk skal du ha Wendy. Jeg elsker deg! Er ikke hun fantastisk?

Mine kjære unge brødre og søstre, dette er virkelig de siste dager, og Herren fremskynder sitt verk for å samle Israel. Den innsamlingen er det viktigste som foregår på jorden i dag. Ingenting annet ligner i omfang, ingenting annet ligner i betydning, ingenting annet ligner i majestet. Og om du velger det, om du ønsker det, kan du være en stor del av den. Du kan være en stor del av noe stort – noe praktfullt – noe majestetisk!

Når vi snakker om innsamlingen, sier vi simpelthen denne fundamentale sannheten: At enhver av vår himmelske Faders barn, på begge sider av sløret, fortjener å høre Jesu Kristi gjengitte evangelium. De velger selv om de ønsker å vite mer.

De som tilhører en av slektslinjene til Israels stammer er de hvis hjerte mest sannsynlig vil vende seg til Herren. Han sa: “Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.”3 De som er av Israels hus vil lettest gjenkjenne Herren Jesus Kristus som sin Frelser, og ønske å bli samlet til hans hjord. De vil ønske å bli medlem av hans kirke, inngå pakter med ham og vår himmelske Fader, og motta sine nødvendige ordinanser.

Herren sa til profeten Joseph Smith at nå, altså vår tid, er den ellevte time og den siste gang han vil kalle sine arbeidere til sin vingård i den hensikt å samle de utvalgte fra jordens fire hjørner.4

Mitt spørsmål i kveld til hver og en av dere mellom 12 og 18 år er følgende: Ønsker du å være en stor del av den største utfordringen, den største saken og det største arbeidet på jorden i dag?

Ønsker du å hjelpe til med Israels innsamling under disse dyrebare siste dager? Vil du som er utvalgt, være villig til å hjelpe med å finne de utvalgte som enda ikke har hørt budskapet om det gjengitte evangelium? Ønsker du å være det “raske sendebud” som profeten Jesaja snakket om?5

Å delta i Israels innsamling vil nok kreve noe offer fra din side. Det vil kanskje kreve noen endringer i livet ditt. Det vil helt klart ta noe av din tid og energi og dine gudgitte talenter. Er du interessert?

Bare tenk på spenningen og betydningen av det hele: Hver profet siden Adam har sett vår tid. Og hver profet har snakket om vår tid, da Israel ville bli samlet, og verden vil bli forberedt til Frelserens annet komme. Tenk på det! Av alle mennesker som noensinne har levd på denne jorden, er vi blant dem som får oppleve denne siste, største begivenheten. Er ikke det spennende?

Vår himmelske Fader har holdt tilbake mange av sine edleste ånder – kanskje jeg kan si sitt flotteste team – til denne siste fasen. Disse edle åndene – disse flotte spillerne, disse heltene – er dere!

Jeg vitner om at innsamlingen skjer nå, og at den er virkelig. Det året jeg ble født, var det til sammen mindre enn 600 000 medlemmer i Kirken, og ingen medlemmer i Sør-Amerika. I dag er det mer enn 16 millioner medlemmer på verdensbasis, med nesten 3 millioner medlemmer i Sør-Amerika.

La meg fortelle dere om en opplevelse jeg hadde i 1979. Da hadde jeg kall som generalpresident i søndagsskolen. Jeg ble invitert til å delta på et møte med Kirkens ledere hvor Kirkens president, president Spencer W. Kimball, skulle tale. Han oppfordret oss til å be om at nasjonenes dører ville åpnes slik at Jesu Kristi evangelium kunne bringes til alle folk på jorden. Han nevnte spesifikt Kina, og ba oss om å be for folket i Kina. Ha sa også at vi “skulle stå til tjeneste for folket i Kina. Vi skulle lære deres språk. Vi skulle be for dem og hjelpe dem.”

Jeg dro hjem til min hustru Dantzel (som døde for mer enn 13 år siden), og sa til henne: “president Kimball ba hver av oss på møtet om å lære kinesisk! Og jeg hørte ikke at han sa: ‘Alle utenom bror Nelson!’ Er du villig til å studere mandarin-kinesisk sammen med meg?” Selvfølgelig sa hun seg enig og vi ble undervist i mandarin.

Seks uker etter president Kimballs oppfordring, befant jeg meg på et møte for American Association for Thoracic Surgery. Det ble holdt i Boston i Massachusetts. Den morgenen hadde jeg bedt på mitt hotellrom for folket i Kina, akkurat slik president Kimball hadde oppfordret. Så gikk jeg til det første møtet den dagen og satte meg der jeg alltid satt under disse jobbmøtene – foran i rommet. Ettersom møtet fortsatte, begynte jeg å føle meg stadig mer ubekvem i stolen min. Og da lysene ble slått av for å vise en lysbildepresentasjon, reiste jeg meg forsiktig opp av stolen og gikk stille til den bakerste delen av rommet – en plass jeg vanligvis aldri ville ha satt meg. Da lysene ble slått på igjen, oppdaget jeg at jeg satt ved siden av en kinesisk doktor. Han introduserte seg som professor Wu Ying-Kai fra Beijing i Kina!

Etter en hyggelig samtale med ham, inviterte jeg ham til å besøke Salt Lake City og gi en forelesning ved University of Utah Medical School. Han aksepterte med glede og gjorde en eksepsjonelt god jobb. Deretter reiste han tilbake til Kina.

Ikke lenger etter, inviterte han meg til å komme på besøk som professor i kirurgi ved Shandong Medical University i Jinan, Kina. Dette førte til to påfølgende invitasjoner som besøkende professor til ytterligere to universiteter i Kina.

Disse storartede opplevelsene i yrkeslivet – før mitt kall til De tolv – nådde sitt høydepunkt da jeg ble bedt av kinesiske kirurger om å utføre en åpen hjerteoperasjon for å redde livet til deres mest berømte operastjerne. Jeg utførte den, og jeg er takknemlig for at operasjonen var vellykket. Den var, tilfeldigvis, også den siste jeg utførte i mitt yrkesliv.

I nesten 40 år nå, har jeg bedt for folket i Kina. Jeg fryder meg over vennskapet jeg har med kolleger og andre kjære venner i Kina. Hvilken glede det er for meg nå å offisielt bli regnet som en “gammel venn av Kina.”

Det er mitt vitnesbyrd at når vi følger Guds profets oppfordringer, uansett hva det er, vil nye veier åpnes og liv vil bli endret.

Jeg håper at du spør deg selv, “Hva kan jeg, som tenåring, gjøre for å hjelpe til med Israels innsamling?” Søster Nelson og jeg stilte akkurat det spørsmålet, og noen flere, til en gruppe ungdommer i alderen 12 til 18 år, mange av dem er her i kveld.

Først spurte vi, “Hva er Israels innsamling? Og hva betyr det for deg?” Svarene varierte, men flertallet antydet at de ikke helt visste hva det var. I kveld ønsker vi at dere skal vite at Israels innsamling til syvende og sist betyr å tilby Jesu Kristi evangelium til de av Guds barn på begge sider av sløret som hverken har inngått nødvendige ordinanser med Gud eller mottatt nødvendige ordinanser.

Hvert av vår himmelske Faders barn fortjener muligheten til å velge å følge Jesus Kristus, å akseptere og motta hans evangelium med alle dets velsignelser – ja, alle velsignelsene Gud lovet slektslinjen til Abraham, Isak og Jakob, som dere vet, også er kjent som Israel.

Mine kjære fantastiske ungdommer – dere ble sendt til jorden til denne bestemte tiden, den mest avgjørende tiden i jordens historie, for å hjelpe med Israels innsamling. Det er ingenting som skjer på jorden akkurat nå som er viktigere enn det. Det er ingenting som har større konsekvens. Absolutt ingenting.

Denne innsamlingen burde bety alt for dere. Dette er oppgaven dere ble sent hit til jorden for å utføre.

Så mitt spørsmål til dere er: “Er du villig til å melde deg inn i Herrens ungdomsbataljon for å hjelpe til med Israels innsamling?” Vær så snill å tenk på det. Ikke svar enda.

La oss gå tilbake til andre spørsmål søster Nelson og jeg stilte våre unge venner. Vi spurte, “Hvis profeten ba hver person i Kirken fra 12 til 18 år om å melde seg for å hjelpe til med Israels innsamling, hva ville du vært villig til å gjøre?”

Ungdommene svarte med inspirerende kommentarer slik som, “Hvis profeten ba oss om å melde oss for å hjelpe til med Israels innsamling, ville jeg absolutt være en del av det.” En annen sa: “Jeg ville stoppe det jeg holdt på med og hjelpe!” En annen: “Jeg ville gå og gjøre akkurat det han ba meg om å gjøre, fordi profeten er en forkynner fra Gud.”

Svarene deres inkluderte også: “Jeg ville være villig til å gjøre mer slektshistorisk arbeid. Jeg ville være mer åpen og gjøre en større innsats for å snakke med andre om evangeliet. Jeg ville være et godt eksempel ved å vise Kristus-like egenskaper. Jeg ville gjøre mer dåp for de døde, endre hvordan jeg lever mitt liv og valgene jeg tar, reise uansett hvor han trenger meg, lære et nytt språk, møte nye mennesker, låne bort mitt eksemplar av Mormons bok til dem som aldri har lest den. Og jeg ville være den snilleste personen jeg kan være.”

Vi spurte også disse ungdommene hva de ville være villige til å ofre for å hjelpe til med Israels innsamling. Enda en gang begeistret de oss. De svarte: “Jeg ville bruke mindre tid på sportsaktiviteter slik at jeg kunne være der for noen som trenger sannhet. Jeg ville ofre tid med venner og heller invitere dem til å bli med til tempelet. Jeg ville definitivt bruke mindre tid på mobiltelefonen min. Jeg ville gi opp skjermtid. Jeg ville [til og med] være villig til å gi opp ettermiddagsluren på søndager!”

Vi spurte: “Om du ønsket å melde deg for å hjelpe til med Israels innsamling, hva ville du ønske å begynne å gjøre eller slutte å gjøre?” De ga svar som: “Jeg ville begynne å studere Skriftene mer, og mer intenst, slik at jeg kunne svare på eventuelle spørsmål folk kan stille meg. Jeg ville bruke mindre tid på sosiale medier, være mer engasjert i å gjøre enkle gjerninger i medlemsmisjonær-arbeidet, inkludert daglige tjenestegjerninger. Jeg ville bruke mindre tid på mobiltelefonen, og når jeg bruker mobiltelefonen ville jeg legge ut skriftsteder eller andre åndelige budskap på sosiale medier. Jeg ville studere generalkonferansetalene fordi de er superviktige. Jeg ville spise sunnere slik at jeg kan holde meg i form. Jeg ville slutte med å tenke at alt handler om meg.” Takk, brødre og søstre, for deres svar på våre spørsmål.

Tenk på dette, mine kjære unge brødre og søstre, akkurat nå forbereder jeg meg for dagen da det vil kreves at jeg gir en beretning til profeten Joseph Smith, president Brigham Young og andre – og til syvende og sist til Herren – om min forvaltning som Guds profet på jorden i dag. Jeg ønsker ikke å bli spurt, “bror Nelson, hvorfor var du ikke tydeligere med ungdommene om deres rolle i Israels innsamling? Hvorfor var du ikke mer frimodig i å be dem om å delta?”

Så nå inviterer jeg hver ung kvinne og hver ung mann mellom 12 og 18 år i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, om å melde seg inn i Herrens ungdomsbataljon for å hjelpe til med Israels innsamling.

Hva vil hjelpe deg? Mens du fortsetter å lese daglig i Mormons bok, vil du lære om innsamlingens lære,6 sannheter om Jesus Kristus, hans forsoning, og fylden av hans evangelium som ikke finnes i Bibelen. Mormons bok er sentral i Israels innsamling.7 Faktum er at hvis det ikke fantes noen Mormons bok, ville aldri Israels innsamling finne sted.

Og nå ber jeg deg om å forberede deg ved å gjøre fem ting – fem ting som vil forandre deg og hjelpe deg å forandre verden.

For det første ber jeg deg om å løsrive deg fra en konstant avhengighet av sosiale medier, slik at dens verdslige innflytelse på deg kan avta.

La meg fortelle om en ung mann på deres alder, barnebarnet til en kjær venn av meg. Han er populær blant sine venner og en leder på sin videregående skole. Foreldrene hans fant nylig noen ting på mobiltelefonen hans som var upassende for en Jesu Kristi tilhenger. De insisterte på at han holdt seg borte fra sosiale medier for en stund. De erstattet smarttelefonen hans med en flipp-telefon, og han fikk panikk. Hvordan skulle han holde kontakt med vennene sine?

I begynnelsen var han rasende på foreldrene sine, men etter bare noen få dager, takket han dem for at de tok smarttelefonen hans bort. Han sa: “Jeg føler meg fri for første gang på lenge.” Nå ringer han vennene sine fra flipp-telefonen for å kontakte dem. Han snakker med dem istedenfor å alltid sende tekstmeldinger!

Hvilke andre endringer har skjedd i denne unge mannens liv? Han sier at han nå er kjempeglad for å være fri fra det falske livet som sosiale medier skaper. Han er aktivt engasjert i livet istedenfor å bruke all sin tid på mobiltelefonen sin. Han deltar på utendørsaktiviteter istedenfor å spille videospill. Han er mer positiv og hjelpsom hjemme. Han ser etter muligheter til å tjene. Han lytter bedre i kirken, har et klarere ansikt, er mye gladere og forbereder seg aktivt til sin misjon! Alt dette fordi han tok en pause fra den negative påvirkningen av sosiale medier.

Så, det første jeg ønsker å be deg om i dag er å løsrive deg fra en konstant avhengighet av sosiale medier ved å holde en syv dagers faste fra sosiale medier. Jeg anerkjenner at det er positive sider ved sosiale medier. Men om du gir mer oppmerksomhet til det som legges ut på sosiale medier enn du gjør til Åndens hvisken, da setter du deg selv i åndelig fare – i tillegg til fare for å oppleve intens ensomhet og depresjon. Både du og jeg kjenner ungdommer som har blitt påvirket til å gjøre og si ting, gjennom sosiale medier, som de aldri ville gjort eller sagt om de var fysisk tilstede. Mobbing er ett eksempel.

En annen negativ side av sosiale medier er at det skaper en falsk virkelighet. Alle legger ut sine mest morsomme, eventyrlige og spennende bilder, noe som skaper et falskt inntrykk av at alle utenom deg har et morsomt, eventyrlig og spennende liv. Mye av det som legges ut på dine ulike sosiale medier er forvrengt, om ikke falskt. Så gi deg selv en syv dagers pause fra alt det falske!

Velg syv etterfølgende dager og fullfør! Se om du merker en forskjell i hvordan du føler deg og hva du tenker, og til og med hvordan du tenker, under de syv dagene. Etter syv dager, legg merke til om det er noen ting du ønsker å slutte med eller ting du ønsker å begynne med.

Denne sosiale medier-fasten kan være mellom bare deg og Herren. Det vil være ditt tegn til ham på at du er villig til å ta et skritt bort fra verden, for å melde deg til hans ungdomsbataljon.

Det andre jeg ønsker å be deg om er å gjøre et ukentlig offer av tid til Herren, tre uker på rad, for å vise ham at du ønsker å være en del av hans ungdomsbataljon – mer enn du ønsker noe annet. I tre uker, gi opp noe du liker å gjøre og bruk tiden på å hjelpe til med Israels innsamling.

Alle gangene du gjør noe som hjelper noen – uansett på hvilken side av sløret – å ta et skritt mot å inngå pakter med Gud og motta sine nødvendige dåps- og tempelordinanser, hjelper du til med Israels innsamling. Det er så enkelt som det.

Når du ber om dette offeret av tid, vil du bli veiledet til å vite både hva du kan gi opp den uken og hva du kan gjøre for å hjelpe til med Israels innsamling. For eksempel, en ung golfer kan gi opp en runde golf og bruke den tiden i tempelets dåpsrom.

Det tredje jeg ønsker å be dere om er å gjøre en grundig vurdering av livet deres sammen med Herren, og kanskje med dine foreldre og biskopen din, for å sikre at dine føtter er godt plantet på paktens sti. Hvis du har vandret bort fra paktens sti, eller om det er noe du trenger å gi slipp på for å hjelpe ditt sinn og hjerte å bli renere, er den perfekte tiden å endre seg i dag.

Om du ikke er sikker på hvordan man omvende seg, snakk med biskopen eller foreldrene dine, eller begge. De vil hjelpe deg med å forstå Jesu Kristi forsoning. De vil hjelpe deg å oppleve gleden som sann omvendelse alltid bringer.

Vær så snill å ikke hold deg borte fra paktens sti ett eneste minutt til. Vær så snill å komme tilbake gjennom sann omvendelse nå. Vi trenger deg sammen med oss i Herrens ungdomsbataljon. Det vil ikke bli det samme uten deg!

Det fjerde jeg ønsker å be deg om er at du ber daglig om at Guds barn kan motta velsignelsene av Jesu Kristi evangelium. Du og jeg lever og kan se, og vil fortsette å se, Israel innsamlet med stor kraft. Og du kan være en del av kraften bak denne innsamlingen!

Det femte jeg ønsker å be deg om å gjøre er å skille deg ut, vær annerledes enn verden. Du og jeg vet at du burde være et lys for verden. Derfor, trenger Herren at du ser ut som, høres ut som, oppfører deg som og kler deg som en sann Jesu Kristi disippel. Ja, du lever i verden, men du har veldig forskjellige standarder fra verden for å hjelpe deg å unngå verdens besmittelse.

Med Den hellige ånd som din ledsager, kan du se rett gjennom kjendiskulturen som har rammet vårt samfunn. Du kan være smartere enn tidligere generasjoner har vært. Og om du noen ganger kalles “rar,” ikle deg den utmerkelsen som et merke på ære, og vær glad for at ditt lys skinner sterkt i denne verden som stadig blir mørkere!

Sett en standard for resten av verden! Hold fast i det å være annerledes! Heftet med tittelen Til styrke for ungdom skulle være din standard. Det er standarden Herren forventer at alle hans ungdommer oppholder. Som hans ydmyke tjener, ber jeg dere innstendig om å studere dette hefte igjen. Med en bønn i hjertet, les det som om du aldri har lest det tidligere. Marker i det. Drøft det. Drøft standardene med vennene dine. Bestem deg for hvordan du kan etterleve disse standardene, dine standarder, med enda større nøyaktighet.

Du har et eget eksemplar. Så i kveld etter møtet, om du velger å melde deg på, vær så snill og ta et eksemplar av Til styrke for ungdom og gi dette nye eksemplaret til en venn som ikke kjenner dine standarder, eller som ikke etterlever dem.

Be om hvem som trenger dette heftet. Du vil bli veiledet. Og det vil bli spennende.

Nå vil jeg oppsummere de fem tingene jeg ønsker av deg som melder deg på Herrens ungdomsbataljon for å hjelpe med Israels innsamling:

  1. Gjennomfør en syv dagers faste fra sosiale medier.

  2. Gjør et ukentlig offer av tid til Herren i tre uker.

  3. Hold deg på paktens sti. Hvis du går av stien, omvend deg og kom tilbake til stien.

  4. Be daglig om at Guds barn kan motta velsignelsene av Jesu Kristi evangelium.

  5. Skill deg ut. Vær annerledes. Vær et lys. Gi en venn et eksemplar av heftet Til styrke for ungdom.

Mine kjære unge brødre og søstre, dere er blant de aller beste Herren noen gang har sendt til denne jorden. Dere har kapasitet til å bli smartere og visere, og ha mer innflytelse på verden enn noen tidligere generasjon!

I det jeg avslutter, ber jeg dere reise dere sammen med ungdom fra hele verden og oppleve gleden av å være et medlem av Herrens ungdomsbataljon i Sions hær ved å synge vår avslutningssalme, “Sions ungdom, kom nå alle,” for denne salmen handler om dere!

Fra dypet av min sjel, vitner jeg til dere at dette er den allmektige Guds verk. Han lever. Jesus er Kristus. Dette er hans kirke, gjenopprettet for å utføre sin guddommelige hensikt, inkludert den lovede innsamlingen av Israel.

Dere er Israels håp, den lovede dags barn!8 Det vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.