Skriftene
Moses 4


Kapittel 4

(Juni–oktober 1830)

Hvordan Satan ble djevelen – Han frister Eva – Adam og Eva faller, og døden kommer inn i verden.

1 Og jeg, Gud Herren, talte til Moses og sa: Den aSatan som du har befalt i min Enbårnes navn, er den samme som var fra bbegynnelsen, og han kom til meg og sa: Se, her er jeg, send meg, jeg vil være din sønn, og jeg vil forløse hele menneskeheten så ikke en eneste sjel går tapt, og cjeg vil visselig gjøre det, gi meg derfor din ære.

2 Men se, min aelskede Sønn, som var min elskede og butvalgte fra begynnelsen, sa til meg: cFader, din dvilje skje, og eherligheten være din evindelig.

3 Derfor, fordi Satan gjorde aopprør mot meg og søkte å ødelegge menneskets bhandlefrihet som jeg, Gud Herren, hadde gitt det, og også ville at jeg skulle gi ham min egen makt, bød jeg at han ved min Enbårnes makt skulle ckastes ned.

4 Og han ble Satan, ja, djevelen, all aløgnens far, for å bedra og forblinde menneskene, og for å føre dem fanget etter sin vilje, ja, så mange som ikke ville lytte til min røst.

5 Og nå, slangen var alistigere enn noe markens dyr som jeg, Gud Herren, hadde gjort.

6 Og Satan la det i slangens hjerte (for han hadde ført mange etter seg) og han søkte også å dåre aEva, for han kjente ikke Guds tanker, derfor søkte han å ødelegge verden.

7 Og han sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i ahagen? (Og han talte med slangens munn.)

8 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen,

9 men om frukten på treet som du ser midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den, ei heller røre ved den, for da dør dere.

10 Og slangen sa til kvinnen: Dere skal visselig ikke dø,

11 for Gud vet at på den dag dere eter av den, skal deres aøyne bli åpnet, og dere skal bli som guder og bkjenne godt og ondt.

12 Og da kvinnen så at treet var godt til føde og at det var behagelig for øyet og et tre å atrakte etter fordi det kunne gjøre henne vis, tok hun av frukten og båt og ga den også til sin mann, og han åt.

13 Og begges øyne ble åpnet og de forsto at de hadde vært anakne. Og de heftet sammen fikenblad og laget seg forklær.

14 Og de hørte Gud Herrens røst mens de avandret i hagen da dagen var sval, og Adam og hans hustru gikk for å skjule seg for Gud Herrens nærvær blant trærne i hagen.

15 Og jeg, Gud Herren, kalte på Adam og sa til ham: Hvor agår du?

16 Og han sa: Jeg hørte din røst i hagen, og jeg ble redd fordi jeg så at jeg var naken, og jeg skjulte meg.

17 Og jeg, Gud Herren, sa til Adam: Hvem har sagt deg at du er naken? Har du ett av treet som jeg bød deg ikke å ete av, og hvis du gjorde det, skulle du visselig a?

18 Og mannen sa: Kvinnen du ga meg, og bød å være hos meg, hun ga meg av treets frukt, og jeg åt.

19 Og jeg, Gud Herren, sa til kvinnen: Hva er det du har gjort? Og kvinnen sa: Slangen adåret meg, og jeg åt.

20 Og jeg, Gud Herren, sa til slangen: Fordi du har gjort dette skal du være amer forbannet enn alt kveg og alle markens dyr, på din buk skal du krype og støv skal du ete alle ditt livs dager.

21 Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt, og han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.

22 Til kvinnen sa jeg, Gud Herren: Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap. Med asmerte skal du føde barn, og din attrå skal stå til din mann, og han skal råde over deg.

23 Og til Adam sa jeg, Gud Herren: Fordi du har lyttet til din hustrus røst og har ett av frukten på treet som jeg forbød deg å ete av, idet jeg sa – du skal ikke ete av det – skal jorden være forbannet for din skyld, med møye skal du nære deg av den alle ditt livs dager.

24 Torner og tistler skal den frembringe for deg, og du skal ete vekster på marken.

25 I ditt ansikts asved skal du ete ditt brød inntil du vender tilbake til jorden – for du skal visselig dø – for av den ble du tatt, for bav støv er du kommet og til støv skal du vende tilbake.

26 Og Adam kalte sin hustru Eva fordi hun var alle levendes mor, for således har jeg, Gud Herren, kalt den første av alle kvinner, som er amange.

27 Til Adam og til hans hustru gjorde jeg, Gud Herren, kjortler av skinn og akledde dem med.

28 Og jeg, Gud Herren, sa til min Enbårne: Se, amennesket er blitt som en av oss til å bkjenne godt og ondt, og for at han ikke skal rekke ut sin hånd og også cta av dlivets tre og ete og leve evindelig,

29 vil derfor jeg, Gud Herren, sende ham ut av aEdens hage for å dyrke den jord han ble tatt fra,

30 for så sant jeg, Gud Herren, lever, kan ikke mine aord vende tomme tilbake, for likesom de går ut av min munn, må de oppfylles.

31 Og jeg drev mennesket ut, og øst i Edens hage satte jeg akjerubene og et luende sverd som vendte til alle sider for å vokte veien til livets tre.

32 (Og dette er de ord jeg talte til min tjener Moses, og de er sanne og etter min vilje, og jeg har talt dem til deg. Vis dem ikke til noe menneske før jeg befaler deg, uten til dem som tror. Amen.)