Visdom Se også Forstand, forståelse; Kunnskap; Sannhet En evne eller gave fra Gud til å (be)dømme riktig. Et menneske får visdom ved erfaring og studium og ved å følge Guds råd. Uten Guds hjelp har ikke mennesket sann visdom (2 Ne 9:28; 27:26). Gud ga Salomo visdom, 1 Kong 4:29–30. Viktigst er visdommen. Kjøp visdom, Ord 4:7. Den som vinner visdom, elsker sin egen sjel, Ord 19:8. Jesus ble fylt av visdom, Luk 2:40, 52. Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud, Jak brev 1:5 (L&p 42:68; JS – H 1:11). Jeg forteller dere disse ting så dere kan få visdom, Mosiah 2:17. Lær visdom i din ungdom, Alma 37:35. De hellige skal finne visdom og kunnskapens store skatter, L&p 89:19. La den som er uvitende, lære visdom ved å ydmyke seg og påkalle Herren, L&p 136:32.