Velferd Se også Almisser; Faste; Fattig; Offergaver, offer; Tjeneste Arbeidet med å ivareta menneskenes timelige og åndelige behov og de økonomiske midler som brukes til dette. Lukk opp din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land, 5M 15:11. Den som gir til den fattige, skal ikke lide nød, Ord 28:27. Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, Jes 58:6–7. Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Alt dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg, Mat 25:35–40. Gi av deres midler til dem som trenger det, Mosiah 4:16–26. De delte med hverandre både timelig og åndelig i forhold til sine behov og sine ønsker, Mosiah 18:29. De ble befalt å forene seg i faste og bønn for de sjelers velferd som ikke kjente Gud, Alma 6:6. Be om deres velferd, og også for deres velferd som er omkring dere, Alma 34:27–28. De hadde alle ting felles, 4 Ne 1:3. Husk de fattige, L&p 42:30–31. Se til de fattige og trengende, L&p 44:6. Kom alltid ihu de fattige og trengende, L&p 52:40. Ve dere rike som ikke vil gi av deres midler til de fattige, og ve dere fattige hvis buk aldri mettes, som er fulle av begjær og som ikke vil arbeide, L&p 56:16–17. I Sion var det ingen fattige iblant dem, Moses 7:18.