Kunnskap Se også Forstand, forståelse; Sannhet; Visdom Forståelse og forstand – evnen til å fatte og forstå – spesielt sannheten slik den blir undervist eller bekreftet av Ånden. Herren er en allvitende Gud, 1 Sam 2:3. Forstår du Den Allvitendes under, Job 37:16. Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, Ord 1:7. Den som er sparsom med sine ord, er klok, Ord 17:27. Jorden skal være full av Herrens kunnskap, Jes 11:9 (2 Ne 21:9; 30:15). Dere har tatt (bort) kunnskapens nøkkel, Luk 11:52. Kristi kjærlighet overgår all kunnskap, Ef 3:19. Vis dyd i troen, og i dyden skjønnsomhet, 2 Pet 1:5. Nephi hadde stor kunnskap om Guds godhet, 1 Ne 1:1. De skal komme til kunnskap om sin Forløser, 2 Ne 6:11. De rettferdige skal ha en fullkommen kunnskap om sin rettferdighet, 2 Ne 9:14. Ånden gir kunnskap, Alma 18:35. Deres kunnskap om dette er fullkommen, Alma 32:34. Lamanittene skal bli bragt til den sanne kunnskap om sin Forløser, Hel 15:13. Dere kan vite med en fullkommen kunnskap at det er av Gud, Moroni 7:15–17. De hellige skal finne kunnskapens store skatter, L&p 89:19. Ren kunnskap skal storlig utvide sjelen, L&p 121:42. Den som har det hellige prestedømmes nøkler, har ingen vanskelighet med å tilegne seg kunnskap om de faktiske forhold, L&p 128:11. Hvis en person tilegner seg kunnskap i dette liv, har han et fortrinn i den kommende verden, L&p 130:19. Det er umulig å bli frelst i uvitenhet, L&p 131:6.