Studiehjelpemidler
Israel


Israel

Herren ga navnet Israel til Jakob i Det gamle testamente som var sønn av Isak og var Abrahams sønnesønn (1M 32:28; 35:10). Navnet Israel kan henvise til Jakob selv, hans etterkommere eller det rike som disse etterkommerne en gang var i besittelse av i gammeltestamentlig tid (2 Sam 1:24; 23:3). Etter at Moses førte Israels barn ut av trelldommen i Egypt (2M 3–14), ble de styrt av dommere i over tre hundre år. Etter Saul, som var den første konge, ble det forente Israel styrt av konger frem til Salomos død da ti stammer gjorde opprør og brøt ut fra Rehabeam for å danne en egen nasjon. Etter at Israels rike ble delt, beholdt stammene i nord, som utgjorde den største delen, navnet Israel, mens sydriket ble kalt Juda. I dag kalles landet Kana’an også Israel. Israel kan også bety en hengiven troende av Kristus (Rom 9:31–10:1; 11:7; Gal 6:16; Ef 2:12).

Israels tolv stammer

Abrahams sønnesønn, Jakob, hvis navn ble forandret til Israel, hadde tolv sønner. Deres etterkommere er blitt kjent som Israels tolv stammer eller Israels barn. De tolv stammene er som følger: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon (sønner av Jakob og Lea); Dan og Naftali (sønner av Jakob og Bilha); Gad og Aser (sønner av Jakob og Silpa); Josef og Benjamin (sønner av Jakob og Rakel). (1M 29:32–30:24; 35:16–18).

Før han døde, ga Jakob en velsignelse til lederen av hver enkelt stamme (1M 49:1–28). Flere opplysninger står under navnene til Jakobs sønner.

Ruben, som var den første sønn Jakob hadde med sin første hustru, Lea, mistet velsignelsen knyttet til førstefødselsretten og en dobbel del av arven, på grunn av umoral (1M 49:3–4). Førstefødselsretten gikk deretter til Josef som var den førstefødte sønn til Jakobs annen hustru, Rakel (1 Krøn 5:1–2). Levi, som var den stamme Herren hadde valgt til å utføre tjeneste i prestedømmet, fikk ingen arv på grunn av det spesielle kall de hadde til å betjene alle stammene. På denne måten kunne Josefs dobbelte andel deles av Josefs sønner, Efra’im og Manasse (1 Krøn 5:1; Jer 31:9), som ble regnet som egne stammer i Israel (JSO, 1M 48:5–6 [Tillegg]).

Medlemmene av Juda stamme skulle herske inntil Messias kom (1M 49:10; JSO, 1M 50:24 [Tillegg]). I de siste dager er det Efra’ims stamme som har privilegiet å bringe budskapet om gjenopprettelsen av evangeliet ut til verden og samle det adspredte Israel (5M 33:13–17). Den tid vil komme da Efra’im, gjennom Jesu Kristi evangelium, vil spille en ledende rolle når det gjelder å forene alle Israels stammer (Jes 11:12–13; L&p 133:26–34).

Israels adspredelse

Herren adspredte og plaget Israels tolv stammer på grunn av deres urettferdighet og opprør. Men Herren brukte også denne adspredelsen av sitt utvalgte folk blant verdens nasjoner til å velsigne disse nasjonene.

Israels innsamling

Israels hus skal bli samlet i de siste dager før Kristi komme (Trosart 1:10). Herren samler sitt folk, Israel, når de godtar ham og holder hans bud.

Israels ti tapte stammer

Israels ti stammer utgjorde nordriket Israel som ble ført i fangenskap til Assyria i år 721 f.Kr. De dro dengang til “landene i nord”, og andre visste ikke lenger hvor de var. I de siste dager vil de komme tilbake.