Gud, guddommen

Vanligvis er det Faderen, eller Elohim, som kalles for Gud. Han kalles Faderen fordi han er far til våre ånder (4M 16:22; 27:16; Mal 2:10; Mat 6:9; Ef 4:6; Heb 12:9). Gud Faderen er universets suverene hersker. Han er allmektig (1M 18:14; Alma 26:35; L&p 19:1–3), allvitende (Mat 6:8; 2 Ne 2:24) og allestedsnærværende gjennom sin Ånd (Sal 139:7–12; L&p 88:7–13, 41). Menneskeheten har et spesielt forhold til Gud, og dette som skiller menneskene ut fra alt annet som er skapt: Menn og kvinner er Guds åndebarn (Sal 82:6; 1 Joh 3:1–3; L&p 20:17–18).

I de opptegnelser vi har, finnes det få eksempler på at Gud Faderen viser seg for eller taler til mennesket. I Skriftene leser vi at han talte til Adam og Eva (Moses 4:14–31), og at han presenterte Jesus Kristus ved flere anledninger (Mat 3:17; 17:5; Joh 12:28–29; 3 Ne 11:3–7). Han viste seg for Stefanus (Apg 7:55–56) og for Joseph Smith (JS – H 1:17). Senere viste han seg både for Joseph Smith og Sidney Rigdon (L&p 76:20, 23). De som elsker Gud og renser seg for ham, gir Gud i enkelte tilfeller anledning til selv å se og vite at han er Gud (Mat 5:8; 3 Ne 12:8; L&p 76:116–118; 93:1).

Den Gud som er kjent under navnet Jehova, er Sønnen, Jesus Kristus (Jes 12:2; 43:11; 49:26; 1 Kor 10:1–4; 1 Tim 1:1; Åp 1:8; 2 Ne 22:2). Jesus virker under Faderens ledelse og er i fullstendig harmoni med ham. Hele menneskeheten er hans brødre og søstre, for han er den eldste av Elohims åndebarn. Enkelte steder i Skriftene kalles han for Gud. Eksempelvis fortelles det i Skriftene at “Gud skapte himmelen og jorden” (1M 1:1), men i virkeligheten var det Jesus som var Skaperen under ledelse av Gud Faderen (Joh 1:1–3, 10, 14; Heb 1:1–2).

Den hellige ånd er også en Gud, og noen av hans navn og titler er Ånden, Guds Ånd eller lignende. Ved Den hellige ånds hjelp kan mennesket kjenne Gud Faderens vilje og vite at Jesus er Kristus (1 Kor 12:3).