Kall, kalle, kalt av Gud Se også Forvalter, forvaltning; Myndighet; Ordinere, ordinasjon; Utvalgt (adjektiv eller substantiv); Utvelge, utvalgte, utvalgt (verb) Å bli kalt av Gud er å bli utnevnt eller innbudt av ham eller av rettmessig bemyndigede ledere i hans Kirke til å tjene ham på en særskilt måte. Han la hendene på ham og innsatte ham i tjenesten, 4M 27:23. Jeg ordinerte deg til en profet, Jer 1:5. Jeg har utvalgt dere og ordinert dere, Joh 15:16. Paulus ble kalt til å være en apostel, Rom 1:1. Og ingen tiltar seg selv denne ære, men han blir kalt av Gud, Heb 5:4. Jesus ble kalt av Gud etter Melkisedeks vis, Heb 5:10. Jeg er blitt kalt til å forkynne Guds ord ifølge åpenbaringens og profetiens ånd, Alma 8:24. Prester ble kalt og beredt fra verdens grunnvoll ble lagt, Alma 13:3. Hvis dere har et ønske om å tjene Gud, da er dere kalt, L&p 4:3. Stå fast i det arbeid som jeg har kalt deg til, L&p 9:14. Du må ikke anta at du er kalt til å forkynne før du er kalt, L&p 11:15. Eldstene er kalt til å gjennomføre innsamlingen av de utvalgte, L&p 29:7. Ingen skal forkynne mitt evangelium eller bygge opp min kirke uten at han er ordinert, L&p 42:11. Mange er kalt, men få er utvalgt, L&p 121:34. En mann må kalles av Gud, Trosart 1:5.