“Kom så og følg meg”

Mine kjære brødre og søstre, min hustru Wendy og jeg gleder oss over å være sammen med dere på denne sabbatsmorgenen. Mye har skjedd siden forrige generalkonferanse. Nye templer har blitt innviet i Concepción i Chile, Barranquilla i Colombia og Roma i Italia. Vi opplevde en rik utgytelse av Ånden under disse hellige begivenhetene.

Jeg gratulerer de mange kvinner (og menn) som nylig har lest Mormons bok og funnet glede og skjulte skatter. Jeg blir inspirert av rapporter om mirakler som har funnet sted.

Jeg blir imponert over 11-årige gutter som, nå som diakoner, verdig deler ut nadverden hver søndag. De drar til tempelet sammen med våre 11-årige unge kvinner, som nå ivrig lærer og yter tjeneste som bikubepiker. Både unge menn og unge kvinner forkynner evangeliets sannheter med tydelighet og overbevisning.

Jeg gleder meg sammen med barn og ungdom som hjelper til med å undervise evangeliet i sitt hjem når de samarbeider med sine foreldre for å følge det hjemme-sentrerte og Kirke-støttede pensumet.

Vi fikk dette bildet av fire år gamle Blake, som tidlig en lørdags morgen grep en kirke-bok og utbrøt: “Jeg trenger å gi ånden min mat!”

Blake, vi gleder oss sammen med deg og andre som velger å gi ånden sin mat ved å nyte av Jesu Kristi evangeliums sannheter. Og vi gleder oss over å vite at mange mottar Guds kraft i sitt liv når de tilber og yter tjeneste i tempelet.

Som mange av dere vet, opplevde vår familie en følelsesladet adskillelse for tre måneder siden da vår datter Wendy forlot dette jordelivet. I de siste dagene av hennes kamp mot kreft, ble jeg velsignet med muligheten til å ha vår siste far-datter-samtale.

Jeg holdt hendene hennes og fortalte henne hvor høyt jeg elsket henne og hvor takknemlig jeg var for å være hennes far. Jeg sa: “Du giftet deg i tempelet og har trofast æret dine pakter. Du og din ektemann har tatt imot syv barn og oppdratt dem til å bli Jesu Kristi hengivne disipler, tapre medlemmer av Kirken og engasjerte samfunnsborgere. Og de har valgt ektefeller med de samme kvalitetene. Din pappa er veldig, veldig stolt av deg. Du har gitt meg mye glede!”

Hun svarte stille: “Tusen takk, pappa.”

Det var et følelsesladet, tårevått øyeblikk for oss. I løpet av hennes 67 år hadde vi arbeidet sammen, sunget sammen og ofte stått på ski sammen. Men den kvelden snakket vi om de ting som betyr mest, slik som pakter, ordinanser, lydighet, tro, familie, trofasthet, kjærlighet og evig liv.

Vi savner vår datter sterkt. Men på grunn av Jesu Kristi gjengitte evangelium bekymrer vi oss ikke for henne. Når vi fortsetter å ære våre pakter med Gud, lever vi med den forventning at vi skal være sammen med henne igjen. I mellomtiden tjener vi Herren her og hun tjener ham der – i paradis.¹

Min hustru og jeg besøkte faktisk Paradise tidligere i år – Paradise i California. Det ble slik at vårt planlagte besøk dit fant sted mindre enn 40 timer etter at vår datter forlot denne verden. Vi, sammen med eldste Kevin W. Pearson og hans hustru, June, ble styrket av de hellige i Chico California stav. Vi fikk kjennskap til deres store tro, deres omsorgstjeneste og de mirakler som fant sted selv midt i deres knusende tap som følge av den mest ødeleggende skogbrannen i Californias historie.

Mens vi var der snakket vi lenge med en ung politimann, John, som var en av mange modige førstehjelpere. Han mintes det tykke mørket som senket seg over Paradise den 8. november 2018, da flammer og glør raskt spredte seg gjennom byen og ødela eiendom og eiendeler som en svøpe og etterlot ingenting annet enn hauger av aske og nakne murstenspiper.

I 15 timer kjørte John gjennom et ugjennomtrengelig mørke som var fylt med spydspisser av brennende materialer som føk omkring, mens han hjalp den ene personen etter den andre, den ene familien etter den andre å flykte i trygghet – hele tiden med fare for sitt eget liv. Allikevel var det altoverskyggende spørsmålet som opptok John mest under denne anstrengende ildprøven: “Hvor er min familie?” Etter mange lange, fryktelige, angstfylte timer, fikk han til slutt vite av de var trygt evakuert.

Beretningen om Johns bekymring for sin familie har tilskyndet meg til å tale i dag til de av dere, som når dere nærmer dere slutten på deres jordiske liv kanskje vil spørre: “Hvor er min familie?” På den dag, når du har fullført din jordiske prøvestand og trer inn i åndeverdenen, vil du bli stilt ansikt til ansikt med dette hjerteskjærende spørsmålet: “Hvor er min familie?”

Jesus Kristus underviser om veien tilbake til vårt evige hjem. Han forstår vår himmelske Faders plan om evig fremgang bedre enn noen av oss andre. Han er til syvende og sist sluttstenen i denne planen. Han er vår Forløser, vår Helbreder og vår Frelser.

Helt siden Adam og Eva ble drevet ut fra Edens have, har Jesus Kristus tilbudt sin mektige arm for å hjelpe alle dem som velger å følge ham. Skriftene gjentar igjen og igjen at til tross for alle slags synder fra alle slags folk, er hans armer fortsatt utstrakt.²

Vår ånd har en naturlig lengsel etter at familiens kjærlighet skal vare evig. Kjærlighetssanger fremstiller et falskt håp om at kjærlighet er alt du trenger for å være sammen for evig. Og noen tror feilaktig at Jesu Kristi oppstandelse gir et løfte om at alle mennesker vil få være sammen med sine kjære etter døden.

Frelseren har i sannhet gjort det innlysende klart at mens hans oppstandelse sikrer hver person som noen gang har levd oppstandelse og udødelighet,³ kreves det mye mer hvis vi ønsker opphøyelsens store privilegium. Selv om frelse er en individuell sak, er opphøyelse en familiesak.

Lytt til disse ordene talt av Herren Jesus Kristus til hans profet: “Alle pakter, kontrakter, overenskomster, forpliktelser, eder, høytidelige løfter, handlinger, forbindelser, allianser eller forventninger som ikke er stiftet og inngått og beseglet ved forjettelsens Hellige Ånd … har ingen virkning, kraft eller gyldighet i og etter oppstandelsen fra de døde, for alle kontrakter som ikke er inngått i denne hensikt, opphører når menneskene er døde.”⁴

Hva kreves så for at en familie skal få evig opphøyelse? Vi kvalifiserer oss til dette privilegiet ved å inngå pakter med Gud, holde disse paktene og motta viktige ordinanser.

Dette har vært tilfelle siden tidenes morgen. Adam og Eva, Noah og hans hustru, Abraham og Sara, Lehi og Sariah, og alle andre hengivne disipler av Jesus Kristus – siden verden ble skapt – har inngått de samme paktene med Gud. De har mottatt de samme ordinansene som vi, som medlemmer av Herrens gjenopprettede kirke i vår tid har inngått, de pakter vi mottar i dåpen og i tempelet.

Frelseren innbyr alle til å følge Ham ned i dåpens vann og, når tiden er inne, å inngå ytterligere pakter med Gud i tempelet og motta og være trofast til disse ytterligere viktige ordinansene. Alle disse kreves hvis vi ønsker å bli opphøyet sammen med vår familie og Gud for alltid.

Min hjerteangst er at mange av dem som jeg er glad i, som jeg beundrer og som jeg respekterer avviser hans innbydelse. De ignorerer Jesu Kristi inntrengende bønn når han kaller: “Kom så og følg meg.”⁵

Jeg forstår hvorfor Gud gråter.⁶ Jeg gråter også for slike venner og slektninger. De er vidunderlige menn og kvinner, hengivne til sin familie og sitt samfunnsansvar. De gir generøst av sin tid, energi og ressurser. Og verden er bedre på grunn av deres innsats. Men de har valgt å ikke inngå pakter med Gud. De har ikke mottatt de ordinanser som vil opphøye dem sammen med sin familie og knytte dem sammen for evig.⁷

Som jeg ønsker at jeg kunne besøke dem og innby dem til å alvorlig overveie Herrens muliggjørende lover. Jeg har undret på hva jeg kunne si slik at de ville føle hvor høyt Frelseren elsker dem og forstå hvor høyt jeg elsker dem og forstå hvordan menn og kvinner som holder pakter kan motta en “fylde av glede.”⁸

De trenger å forstå at selv om det er en plass for dem i det neste livet – sammen med vidunderlige menn og kvinner som også velger å ikke inngå pakter med Gud – er det ikke det stedet der familier vil bli gjenforenet og gitt privilegiet å leve og ha fremgang sammen. Det er ikke det riket der de vil oppleve en fylde av glede – av uendelig fremgang og lykke.⁹ Disse største velsignelser kan bare komme ved å bo i en opphøyet, celestial sfære sammen med Gud, vår evige Fader, hans Sønn, Jesus Kristus og våre vidunderlige, verdige og kvalifiserte familiemedlemmer.

Jeg føler meg inspirert til å si til mine nølende venner:

“I dette livet har du aldri slått deg til ro med å være nest best i noe. Allikevel, når du motsetter deg å fullt ut ta imot Jesu Kristi evangelium, velger du å slå deg til ro med det som er nest best.

Frelseren sa: ‘I min Fars hus er det mange rom.’¹⁰ Hvis du imidlertid velger å ikke inngå pakter med Gud, slår du deg til ro med et beskjedent tak over hodet gjennom hele evigheten.”

Jeg vil videre prøve å overtale mine nølende venner og si:

“Utøs ditt hjerte til Gud. Spør ham om disse tingene er sanne. Ta deg tid til å studere hans ord. Studer ordentlig! Hvis du virkelig elsker din familie og hvis du ønsker å bli opphøyet sammen med dem i evigheten, betal prisen nå – gjennom oppriktig studium og inderlig bønn – for å få kunnskap om disse sannhetene og deretter holde deg til dem.

Hvis du ikke engang er sikker på om du tror på Gud, begynn der. Forstå at i fravær av opplevelser med Gud, kan en tvile på Guds eksistens. Sett deg deretter i en slik stilling at du kan begynne å få opplevelser med Ham. Vær ydmyk. Be om få øyne som kan se Guds hånd i ditt liv og i verden rundt deg. Be ham om å fortelle deg om han virkelig er der – om han kjenner deg. Spør ham hva han føler for deg. Lytt så.”

En av mine slike nære venner hadde hatt begrensede opplevelser med Gud. Men han lengtet etter å være sammen med sin avdøde hustru. Så han ba meg om å hjelpe ham. Jeg oppfordret ham til å møte misjonærene våre for å kunne forstå Kristi lære og lære om evangeliets pakter, ordinanser og velsignelser.

Det gjorde han. Men han følte at den kursen de rådet til ville kreve at han måtte gjøre for mange endringer i sitt liv. Han sa: “Disse budene og paktene er bare for vanskelige for meg. Jeg kan umulig betale tiende heller, og jeg har ikke tid til å yte tjeneste i Kirken.” Så spurte han meg: “Når jeg dør, kan du være så snill å gjøre det nødvendige tempelarbeidet for min hustru og meg slik at vi kan være sammen igjen?”

Heldigvis er ikke jeg denne mannens dommer. Men jeg stiller spørsmålstegn ved hvor effektivt stedfortredende tempelarbeid vil være for en mann som hadde muligheten til å bli døpt i dette livet – til å bli ordinert til prestedømmet og motta tempelvelsignelser her i jordelivet – men som tok en bevisst avgjørelse om å avvise denne muligheten.

Mine kjære brødre og søstre, Jesus Kristus innbyr oss til å gå på paktens sti hjem til våre himmelske foreldre og være sammen med dem vi er glad i. Han innbyr oss: “Kom så og følg meg.”

Nå, som president for Hans kirke, ber jeg innstendig dere som har distansert dere fra Kirken og dere som ennå ikke virkelig har søkt etter å få vite om Frelserens kirke har blitt gjenopprettet. Gjør det åndelige arbeidet for å finne det ut selv, og vær så snill å gjør det nå. Tiden er snart ute.

Jeg vitner om at Gud lever! Jesus er Kristus. Hans kirke og hans evangeliums fylde har blitt gjengitt for å velsigne vårt liv med glede, her og i livet etterpå. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.