2010–2019
Et hjem hvor Herrens ånd dveler
Generalkonferansen april 2019


Et hjem hvor Herrens ånd dveler

Du vil finne noen av dine største gleder når du anstrenger deg for å gjøre ditt hjem til et sted som preges av tro på Herren Jesus Kristus og til et sted som er gjennomsyret av kjærlighet.

Mine kjære brødre og søstre, jeg er takknemlig for å ha blitt bedt om å tale til dere på denne 189. årlige generalkonferanse i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. På denne datoen i 1830 organiserte Joseph Smith Kirken under Herrens ledelse. Det ble gjort i Whitmer-familiens hjem nær Fayette i New York. Det var seks medlemmer og omtrent femti andre interesserte mennesker der den dagen.

Selv om jeg ikke vet hva profeten Joseph Smith sa eller hvordan han så ut da han sto foran denne lille gruppen, vet jeg hva disse menneskene med tro på Jesus Kristus følte. De følte Den hellige ånd, og de følte at de var på et hellig sted. Helt sikkert følte de at de var forenet som én.

Denne mirakuløse følelsen ønsker vi alle i vårt hjem. Det er en følelse som kommer når man, som Paulus beskrev det, har “Åndens attrå”.1

Min hensikt i dag er å undervise om det jeg vet om hvordan vi kan gjøre oss fortjent til denne følelsen oftere og innby den til å vare lenger i vår familie. Som dere av erfaring vet, er det ikke enkelt å gjøre. Strid, stolthet og synd må holdes på avstand. Kristi rene kjærlighet må komme inn i våre familiemedlemmers hjerte.

Adam og Eva, Lehi og Sariah og andre foreldre vi kjenner fra Skriftene, erfarte at det var en vanskelig utfordring. Allikevel finnes det oppmuntrende eksempler på varig lykke i familier og hjem, som beroliger oss. Og disse eksemplene lar oss se måten det kan skje på for oss og vår familie. Dere husker beretningen i 4 Nephi:

“Og det skjedde at det ikke var noen stridigheter i landet på grunn av Guds kjærlighet som bodde i menneskenes hjerter.

Og det var ingen misunnelse eller strid eller opptøyer eller hor eller løgn eller mord eller noen slags løsaktighet, og det kunne sikkert ikke være noe lykkeligere folk blant alle mennesker skapt ved Guds hånd.

Det var ingen røvere eller mordere, heller ikke var det lamanitter eller andre slags -itter, men de var alle ett, Kristi barn og arvinger til Guds rike.

Og hvor velsignet var de ikke, for Herren velsignet dem i alt de foretok seg. Ja, de ble velsignet og det gikk dem vel like til ett hundre og ti år var gått, og den første generasjon fra Kristus var gått bort, og det var ingen stridigheter i hele landet.”2

Som dere vet, varte ikke denne lykkelige tiden evig. Beretningen i 4 Nephi beskriver symptomene på åndelig forfall som etter hvert fant sted blant en gruppe gode mennesker. Det er et mønster som gjennom tidene har vist seg i hele folkeslag, i forsamlinger og, tristest av alt, i familier. Ved å studere dette mønsteret kan vi se hvordan vi kan beskytte og til og med styrke de kjærlige følelsene i vår familie.

Her er mønsteret på forfall, som kom til uttrykk etter å ha levd i 200 år med den fullkomne fred som evangeliet gir:

Stolthet snek seg inn.

Menneskene sluttet å dele det de hadde med hverandre.

De begynte å se seg selv i klasser over eller under hverandre.

Deres tro på Jesus Kristus begynte å avta.

De ble hatefulle.

De begynte å begå alle slags synder.

Kloke foreldre vil være oppmerksomme og legge merke til disse symptomene når de viser seg blant familiens medlemmer. De vil naturligvis bekymre seg. Men de vet at den underliggende årsaken er Satans innflytelse, som prøver å lede gode mennesker ned syndens vei og på den måten miste Den hellige ånds innflytelse. Så vise foreldre vil se at muligheten ligger i å lede hvert barn, og seg selv, til mer fullt og helt å ta imot Herrens innbydelse om å komme til ham.

Du har kanskje begrenset fremgang med å be et barn om å omvende seg fra, for eksempel stolthet. Du prøver kanskje å overtale barn til å dele mer generøst med andre. Du ber dem kanskje slutte å føle at de er bedre enn noen andre i familien. Men så kommer du til det symptomet jeg beskrev tidligere som “Deres tro på Jesus Kristus begynte å avta”.

Der er nøkkelen til å lede familien din opp til det åndelige sted du ønsker de skal være på – og til at du kan være der med dem. Når du hjelper dem til å vokse i tro på at Jesus Kristus er deres kjærlige Forløser, vil de føle et ønske om å omvende seg. Når de gjør det, vil ydmykhet begynne å erstatte stolthet. Når de begynner å føle hva Herren har gitt dem, vil de ønske å dele mer generøst. Rivalisering om posisjoner eller anerkjennelse vil avta. Hat vil bli drevet ut av kjærlighet. Og til slutt, slik det skjedde med folket som ble omvendt av kong Benjamin, vil ønsket om å gjøre godt styrke dem mot fristelsen til å synde. Kong Benjamins folk vitnet om at de ikke lenger hadde “lyst til å gjøre ondt.”3

Så å utvikle tro på Jesus Kristus er starten på å snu åndelig forfall i din familie og i ditt hjem. Den troen har større sannsynlighet for å frembringe omvendelse enn din preken mot hvert symptom på åndelig forfall.

Du leder best ved eksempel. Familiemedlemmer og andre må se at du vokser i din egen tro på Jesus Kristus og på hans evangelium. Du har nylig blitt gitt stor hjelp. Foreldre i Kirken har blitt velsignet med et inspirert studiemateriell for familier og enkeltpersoner. Når du bruker det, vil du utvikle din tro og dine barns tro på Herren Jesus Kristus.

Å vokse i tro

Din tro på Frelseren har vokst idet du har fulgt president Russell M. Nelsons forslag om å lese Mormons bok på ny. Du markerte vers og ord som henviste til Frelseren. Din tro på Jesus Kristus vokste. Men som en ny plante, vil tro på Jesus Kristus visne med mindre du stadig bestemmer deg for å grunne og be for å styrke den.

Ditt eksempel på å vokse i tro blir kanskje ikke fulgt av alle medlemmene i familien din nå. Men finn trøst i Alma den yngres opplevelse. I sitt smertefulle behov for omvendelse og tilgivelse, husket han sin fars tro på Jesus Kristus. Dine barn husker kanskje din tro på Frelseren i et øyeblikk når de fortvilet trenger til omvendelse. Alma sa om et slikt øyeblikk:

“Og det skjedde at mens jeg således var sønderrevet i pinsler og var opprørt ved tanken på mine mange synder, se, da husket jeg også å ha hørt min far profetere til folket om en Jesus Kristus som skulle komme, en Guds Sønn som skulle sone for verdens synder.

Da mitt sinn ble grepet av denne tanken, ropte jeg i mitt hjerte: O Jesus, du Guds Sønn, ha barmhjertighet med meg som er i bitterhets galle og er innhyllet i dødens evigvarende lenker.

Og se, da jeg tenkte dette, kunne jeg ikke lenger huske mine smerter, ja, jeg ble ikke lenger opprevet ved tanken på mine synder.”4

Å be med kjærlighet

I tillegg til ditt eksempel på å vokse i tro, kan det at dere ber som en familie spille en avgjørende rolle i å gjøre hjemmet til et hellig sted. Én person blir vanligvis valgt til å være stemmen som ber for familien. Når bønnen tydelig er til Gud på vegne av menneskene som kneler og lytter, vokser troen hos dem alle. De kan føle uttrykk for kjærlighet til vår himmelske Fader og til Frelseren. Og når personen som ber, nevner dem som kneler i sirkelen som trenger hjelp, kan alle føle kjærlighet til dem og til hvert medlem av familien.

Bønn kan bygge kjærlighetsbånd selv når familiemedlemmer ikke bor hjemme. Bønn i familien når over hele verden. Mer enn én gang har jeg fått vite at et familiemedlem langt borte ba i samme øyeblikk om samme ting som meg. For min del kan det gamle ordtaket “En familie som ber sammen, forblir sammen” utvides til “En familie som ber sammen, er sammen selv når de er langt fra hverandre”.

Å undervise om tidlig omvendelse

Fordi ingen av oss er fullkomne og følelser lett blir såret, kan familier bli hellige tilfluktssteder bare i den grad vi omvender oss tidlig og oppriktig. Foreldre kan være et eksempel. Skarpe ord eller uvennlige tanker kan man omvende seg fra raskt og oppriktig. Et enkelt “unnskyld” kan helbrede sår og innby både tilgivelse og kjærlighet.

Profeten Joseph Smith var et forbilde for oss idet han forholdt seg til ondsinnede angrep, til forrædere og til og med til uenigheter i sin familie. Han tilga raskt, selv om han visste at angriperen kanskje ville angripe igjen. Han ba om tilgivelse, og han ga den villig.5

Å fremelske misjonærånden

Mosiahs sønner var fast bestemt på å tilby evangeliet til alle. Dette ønsket stammet fra deres personlige erfaring med omvendelse. De holdt ikke ut tanken på at noen skulle lide konsekvensene av synd slik de hadde. Så de opplevde år med avvisning, vanskeligheter og fare, for å tilby Jesu Kristi evangelium til sine fiender. I prosessen fant de glede i de mange som omvendte seg og opplevde tilgivelsens glede gjennom Jesu Kristi forsoning.

Våre familiemedlemmers ønske om å dele evangeliet vil vokse når de føler tilgivelsens glede. Det kan også skje idet de fornyer pakter når de tar del i nadverden. Misjonærånden vil vokse i vårt hjem når barn og foreldre føler tilgivelsens glede under nadverden. Ved å være eksempler på ærbødighet, kan både foreldre og barn hjelpe hverandre til å føle denne gleden. Denne gleden kan langt på vei forandre vårt hjem til et opplæringssenter for misjonærer. Alle reiser kanskje ikke på misjon, men alle vil føle ønsket om å dele evangeliet, som har fått dem til å føle tilgivelse og fred. Og om man nå er på heltidsmisjon eller ikke, kan alle føle glede ved å tilby evangeliet til andre.

Å besøke tempelet

For både foreldre og barn er tempelet den beste anledningen til å få en følelse av og kjærlighet for himmelske steder. Det er spesielt tilfelle når barna er små. Barn er født med Kristi lys. Selv et spebarn kan føle at et tempel er hellig. Fordi foreldre elsker sine små barn, representerer tempelet for dem håpet om at de kan ha og elske sine barn i sin evige familie – for evig.

Noen av dere har fotografier av templer i deres hjem. Etter hvert som templer bygges over hele jorden, er det mulig for mange foreldre å besøke tempelområder med sin familie. Noen få får kanskje muligheten til å delta på åpent hus når templer bli bygget. Foreldre kan spørre barn hva de følte da de var i nærheten av eller i et tempel.

Hver forelder kan bære vitnesbyrd om hva et tempel har betydd for ham eller henne. President Ezra Taft Benson som elsket templer, snakket ofte om hvordan han så sin mor omhyggelig stryke sitt tempeltøy.6 Han snakket om at han husket at han som gutt så sin familie dra hjemmefra for å besøke tempelet.

Da han var Kirkens president, dro han til tempelet hver uke, på samme dag. Han gjorde alltid tempelarbeid for en av sine forfedre. Det skjedde i stor grad på grunn av hans foreldres eksempel.

Mitt vitnesbyrd

Du vil finne noen av dine største gleder når du anstrenger deg for å gjøre ditt hjem til et sted som preges av tro på Herren Jesus Kristus og til et sted som er gjennomsyret av kjærlighet, Kristi rene kjærlighet. Gjenopprettelsen av evangeliet begynte med et ydmykt spørsmål som ble grunnet på i et enkelt hjem, og det kan fortsette i den enkeltes hjem når vi fortsetter å grunnfeste og utøve evangeliets prinsipper der. Dette har vært mitt håp og mitt dypeste ønske siden jeg var en liten gutt. Dere har alle hatt glimt av slike hjem. Mange av dere har, med Herrens hjelp, klart å skape dem.

Noen har med oppriktig hjerte prøvd å oppnå denne velsignelsen, allikevel er den ennå ikke blitt gitt. Mitt løfte til dere er ett som et medlem av De tolv apostlers quorum en gang ga til meg. Jeg hadde sagt til ham at på grunn av valg noen i vår utvidede familie hadde tatt, tvilte jeg på at vi kunne være sammen i den kommende verden. Han sa, om jeg husker det rett: “Du bekymrer deg for feil problem. Bare lev verdig til Det celestiale rike, så vil familieordningene bli mer strålende enn du kan forestille deg.”

Jeg tror han ville overbragt dette glade håp til hvem som helst av oss som i jordelivet har gjort alt vi kan for å gjøre oss selv og våre familiemedlemmer kvalifisert til evig liv. Jeg vet at vår himmelske Faders plan er en plan for lykke. Jeg vitner om at hans plan gjør det mulig for hver av oss som har gjort så godt vi kan, å bli beseglet i en familie for evig.

Jeg vet at prestedømsnøklene som ble gjengitt til Joseph Smith er blitt videreført i en ubrutt linje til president Russell M. Nelson. Disse nøklene gjør besegling av familier mulig i dag. Jeg vet at vår himmelske Fader elsker oss, sine åndebarn, med en fullkommen kjærlighet. Jeg vet at på grunn av Jesu Kristi forsoning kan vi omvende oss, bli renset og bli verdige til å leve i kjærlige familier for evig sammen med vår himmelske Fader og hans elskede Sønn, Jesus Kristus. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.