Et navns betydning

Eldste Hales, på vegne av oss alle uttrykker jeg vår dypeste kjærlighet. Vi er så takknemlige for at du er her i dag.

Siden generalkonferansen i april har jeg stadig tenkt på hva et navn kan bety. De siste månedene har flere oldebarn kommet inn i vår familie. Selv om de synes å komme fortere enn jeg kan holde tritt med, er hvert barn et kjærkomment tilskudd til vår familie. Alle har fått et spesielt navn valgt av deres foreldre, et navn de skal kjennes ved resten av sitt liv, som skiller hver av dem ut fra alle andre. Slik er det i alle familier, og slik er det også i verdens religioner.

Vår Herre Jesus Kristus visste hvor viktig det var å gi sin kirke i disse siste dager et tydelig navn. I Lære og pakter kapittel 115 navnga han selv Kirken: “For slik skal min kirke kalles i de siste dager, ja, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” (vers 4).

Kong Benjamin lærte sitt folk følgende på Mormons boks tid:

“Derfor vil jeg dere skal påta dere Kristi navn, alle dere som har inngått den pakt med Gud at dere skal være lydige til deres liv er slutt …

Og jeg vil dere også skal huske at dette er det navn jeg sa jeg skulle gi dere, som aldri skulle slettes uten ved overtredelse. Ta dere derfor i vare for overtredelser, så navnet ikke blir strøket ut av deres hjerter” (Mosiah 5:8, 11).

Vi påtar oss Kristi navn i dåpens vann. Vi fornyer virkningen av denne dåpen hver uke når vi tar del i nadverden og viser vår villighet til å påta oss hans navn og lover å alltid minnes ham (se L&p 20:77, 79).

Forstår vi hvor velsignet vi er som kan påta oss navnet til Guds elskede og enbårne Sønn? Forstår vi hvor viktig dette er? Frelserens navn er det eneste navn under himmelen som vi kan bli frelst ved (se 2 Nephi 31:21).

Dere husker sikkert at president Boyd K. Packer drøftet betydningen av Kirkens navn på generalkonferansen i april. Han forklarte at “lydige mot åpenbaring kaller vi oss Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ikke Mormonkirken” (“Veiledet av Den hellige ånd”, Liahona, mai 2011, 30).

Ettersom Kirkens fullstendige navn er så viktig, understreker jeg på nytt åpenbaringer i Skriftene, Det første presidentskaps instruksjoner i brev fra 1982 og 2001 og andre apostlers ord, som har oppfordret Kirkens medlemmer til å forsvare og forklare for verden at Kirken er kjent ved vår Herre Jesu Kristi navn. Dette er det navn Herren vil kalle oss ved på den ytterste dag. Det er det navn som vil skille hans Kirke ut fra alle andre.

Jeg har tenkt mye på hvorfor Frelseren ga dette navnet på syv ord til sin gjenopprettede kirke. Det kan virke langt, men hvis vi ser på det som en beskrivende oversikt over hva Kirken er, blir det plutselig fantastisk kortfattet, åpent og direkte. Hvordan kan noen beskrivelse bli mer direkte og tydelig, og likevel uttrykkes med så få ord?

Hvert eneste ord er klargjørende og uunnværlig. Ordet The [i det engelske navnet] viser den gjenopprettede kirkes unike stilling blant verdens religioner.

Ordene Jesu Kristi Kirke erklærer at den er Hans kirke. I Mormons bok sa Jesus: “Og hvordan kan det være min kirke hvis den ikke kalles ved mitt navn? For hvis en kirke kalles ved Mose navn, da er den Mose kirke, eller hvis den kalles ved et menneskes navn [for eksempel Mormon], da er den et menneskes kirke. Men hvis den kalles ved mitt navn, da er den min kirke hvis den er bygget på mitt evangelium” (3 Nephi 27:8).

Av Siste Dagers forklarer at det er den samme kirke som den Jesus Kristus opprettet under sitt jordiske virke, men som er gjenopprettet i disse siste dager. Vi vet at et frafall fant sted, og dette gjorde det nødvendig at hans sanne og fullendte kirke skulle gjenopprettes i vår tid.

Hellige betyr at dens medlemmer følger ham og prøver å gjøre hans vilje, holde hans bud og forberede seg til igjen å bo i hans og vår himmelske Faders nærhet en gang i fremtiden. Hellig viser ganske enkelt til dem som prøver å gjøre sitt liv hellig ved å inngå pakt om å følge Kristus.

Navnet som Frelseren har gitt sin kirke, forteller oss nøyaktig hvem vi er og hva vi tror på. Vi tror at Jesus er Kristus er verdens Frelser og Forløser. Han sonet for alle som ville omvende seg fra sine synder, og han brøt dødens bånd og tilveiebragte oppstandelsen fra de døde. Vi følger Jesus Kristus. Det kong Benjamin sa til sitt folk, understreker jeg igjen for oss alle i dag: “Dere skal huske alltid å la [hans navn] stå skrevet i deres hjerter” (Mosiah 5:12).

Vi er bedt om å stå som hans vitner “til alle tider og i alle ting og på alle steder” (Mosiah 18:9). Dette betyr blant annet at vi må være villlige til å la andre få vite hvem vi følger og hvem sin kirke vi tilhører, Jesu Kristi Kirke. Vi må helt klart gjøre dette i kjærlighetens og vitnesbyrdets ånd. Vi ønsker å følge Frelseren ved enkelt og tydelig, men ydmykt, å erklære at vi er medlem av hans kirke. Vi følger ham ved å være siste-dagers-hellige – disipler i de siste dager.

Personer og organisasjoner blir ofte gitt klengenavn av andre. Et klengenavn kan være en kortform av et navn, eller det kan komme av en hendelse eller et fysisk eller annet kjennetegn. Selv om klengenavn ikke har samme status eller betydning som virkelige navn, kan de brukes riktig.

Herrens kirke både i oldtiden og i nyere tid har hatt klengenavn. De hellige på nytestamentlig tid ble kalt kristne fordi de bekjente sin tro på Jesus Kristus. Dette navnet, som først ble brukt i nedsettende betydning av deres baktalere, er nå en hedersbenevnelse, og det er en ære for oss å bli kalt en kristen kirke.

Våre medlemmer har blitt kalt mormoner fordi vi tror på Mormons bok: Et annet testamente om Jesus Kristus. Andre prøver å bruke ordet mormon i videre forstand for å inkludere og henvise til dem som har forlatt Kirken og dannet ulike utbrytergrupper. En slik bruk fører bare til forvirring. Vi er takknemlige for medienes innsats for å unngå å bruke ordet mormon på en måte som kan få mange til å forveksle Kirken med polygamister eller andre fundamentalistiske grupper. La meg presisere at ingen polygamistgruppe, også dem som kaller seg fundamentalistmormoner eller andre avledninger av vårt navn, har noen som helst tilknytning til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Selv om mormon ikke er Kirkens fullstendige og korrekte navn, og selv om det opprinnelig ble gitt oss av våre baktalere i de tidlige årene med forfølgelse, har det blitt et akseptabelt klengenavn når det brukes om medlemmene, ikke institusjonen. Vi trenger ikke slutte å bruke navnet mormon der det passer seg, men vi skulle fortsette å legge vekt på Kirkens fullstendige og korrekte navn. Med andre ord skulle vi unngå og fraråde betegnelsen “mormonkirken”.

Når jeg har vært på ulike oppdrag rundt om i verden i årenes løp, har jeg blitt spurt mange ganger om jeg tilhører mormonkirken. Mitt svar har vært: “Jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke. Siden vi tror på Mormons bok, som er oppkalt etter en profet og leder i oldtidens Amerika og er et annet testamente om Jesus Kristus, blir vi noen ganger kalt mormoner.” I alle tilfeller har dette svaret blitt godt mottatt, og det har faktisk gitt meg muligheter til å forklare gjengivelsen av evangeliets fylde i disse siste dager.

Brødre og søstre, tenk på hvilken innflytelse vi kan ha ganske enkelt ved å bruke Kirkens fullstendige navn slik Herren har erklært at vi skulle. Og hvis dere ikke umiddelbart kan bruke hele navnet, si i det minste: “Jeg tilhører Jesu Kristi Kirke,” og forklar senere “av Siste Dagers Hellige”.

Noen spør kanskje: Hva med nettsteder som Mormon.org, så vel som forskjellige mediakampanjer fra Kirken? Som jeg sa, er det noen ganger passende å bruke betegnelsen mormoner om Kirkens medlemmer. Av praktiske årsaker prøver personer utenfor vår tro noen ganger å finne oss ved å søke etter denne betegnelsen. Men så snart man åpner Mormon.org, blir Kirkens riktige navn forklart på hjemmesiden, og det står på alle andre sider på nettstedet. Det er upraktisk å forvente at folk skal skrive inn Kirkens fullstendige navn når de prøver å finne oss eller når de logger seg på nettstedet vårt.

Selv om disse praktiske tilpasningene vil fortsette, skulle ikke dette hindre medlemmene i å bruke Kirkens fulle navn så ofte de kan. La oss utvikle vanen i våre familier, på våre kirkeaktiviteter og i våre daglige samtaler, med å gjøre det klart at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er det navn som Herren selv har sagt at vi skulle være kjent ved.

En meningsmåling viste nylig at altfor mange fortsatt ikke har den rette forståelsen av at mormon viser til medlemmer av vår kirke. Et flertall er fremdeles ikke sikre på om mormoner er kristne. Selv når de leser om vårt Hjelpende hender-arbeid over hele verden i kjølvannet av orkaner, jordskjelv, flom og hungersnød, forbinder de ikke vår humanitærinnsats med oss som en kristen organisasjon. Det ville ganske sikkert ha vært lettere for dem å forstå at vi tror på og følger Frelseren om vi omtalte oss selv som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. På denne måten vil de som hører navnet mormon, begynne å assosiere dette ordet med vårt åpenbarte navn og med personer som følger Jesus Kristus.

Det første presidentskap ba om følgende i sitt brev av 23. februar 2001: “Det å benytte dens åpenbarte navn, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, [blir] stadig viktigere i vårt ansvar for å rope ut Frelserens navn over hele verden. Derfor vil vi be om at vi, når vi omtaler Kirken, bruker dens fulle navn så ofte som mulig.”

På generalkonferansen i oktober 1948 sa president George Albert Smith: “Brødre og søstre, når dere drar herfra, vil dere kanskje omgås medlemmer av verdens ulike trossamfunn, men husk at det bare finnes én kirke i hele verden som etter guddommelig befaling bærer Jesu Kristi, vår Herres navn” (i Conference Report, okt. 1948, 167).

Brødre og søstre, måtte vi også huske på dette når vi forlater konferansen i dag. La vårt vitnesbyrd om Ham bli hørt og vår kjærlighet til Ham alltid finnes i vårt hjerte. Dette ber jeg ydmykt om i vår Herre Jesu Kristi navn. Amen.